Viten

Lynsjemobb sensurerer akademisk debatt | Simen Gaure

Professoren i statsvitenskap skrev at man burde se kolonitiden i et nytt, mer positivt, lys. Det skapte sterke reaksjoner, skriver Simen Gaure.

Redaktør av tidsskrift ble truet med vold, og endte opp med å annullere artikkel om kolonitiden.

  • Simen Gaure
    Forsker, Frischsenteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Min forrige uviten-spalte handlet om dramaet i Annals of Mathematics som etter 15 års parlamentering mellom redaksjonen og forfatteren endte med at tidsskriftet trakk artikkelen tilbake grunnet unøyaktigheter i et bevis. Det går ikke så fort med matematikere. I dag er turen kommet til et mer effektivt fagfelt.


Den 24. april 2017 mottok tidsskriftet Third World Quarterly manuskriptet The case for colonialism av professor i statsvitenskap Bruce Gilley. Han argumenterer for at man bør se kolonitiden i et nytt lys og vurdere både fordeler og ulemper for de koloniserte landene. Han trekker frem utbygging av skolesystemer, helsevesen, administrasjon, infrastruktur, kvinnerettigheter og avskaffelse av slaveri.

Provoserende spark

Videre hevder han at det som kom etter kolonitiden ofte var svært negativt, typisk nasjonalistiske diktaturer. Han fremholder også at forskning rundt kolonialisme stort sett har vært ideologisk drevet snarere enn av kunnskapsoppbygging, og derfor utelukkende har konsentrert seg om de negative sidene, og tildels vært selvmotsigende.

Provoserende spark til fagfeller finnes også, for eksempel i beskrivelsen av hvordan Guinea-Bissau sank tilbake i fattigdom, statsvold og elendighet med anti-kolonialistisk styre, som avsluttes slik: «Forvirrede marxistisk lærde skyldte på kolonitiden, været eller Israel.»

Han spekulerer også på om rekolonisering av enkelte områder ville være til det bedre.

På nettsiden til tidsskriftet Third World Quarterly står det forklart hvorfor artikkelen om kolonitiden ble fjernet.


Leserstorm

Manuskriptet ble sendt til to fagfeller, den ene godkjente det for publikasjon med mindre endringer, den andre ikke. Sjefredaktøren tok da avgjørelsen om å publisere, og artikkelen ble tilgjengelig på nett 8. september etter revisjon. Den falt ikke i god jord hos leserne.

Tusenvis av lesere krevde at artikkelen måtte trekkes tilbake av tidsskriftet. Sjefredaktøren nektet, femten underredaktører sluttet fordi de mente at vanlige rutiner for kvalitetssjekk ikke var fulgt. En undersøkelse iverksatt av forlagsdirektøren konkluderte med at det formelle var i orden.

Den 21. september krevde så Gilley selv at artikkelen skulle trekkes tilbake fordi det ble så mye oppstyr. Tidsskriftet svarte da at de trenger en god faglig begrunnelse for å trekke en publisert artikkel, det holder ikke med fromme ønsker eller oppløp med møkkagreip på torget.

Om ikke så faglige, kom det etterhvert vektige grunner for å trekke tilbake artikkelen. Det ble gjort i begynnelsen av oktober etter at sjefsredaktøren hadde mottatt grove voldstrusler, og forlaget Taylor & Francis trakk artikkelen for å beskytte sine ansatte. Den er ikke lenger tilgjengelig.


Gatas parlament

Akademisk debatt skal selvfølgelig ikke foregå via voldelige fanatikere på denne måten. Det vanlige hvis man mener at det finnes feil eller unøyaktigheter er å ta det opp med forfatteren, eventuelt publisere kritikk, ikke oversende saken til gatas parlament for tvangsinndrivelse.

Jeg har et fromt ønske om at tidsskrifter iverksetter tiltak for å forhindre lignende tildragelser i fremtiden, slik at også kontroversielle temaer kan diskuteres fritt uten innblanding fra voldelige elementer.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Viten
  3. Debatt