Viten

Koronaviruset: Hva er det med flaggermus?

De fleste smittsomme sykdommer hos mennesket har opprinnelig et opphav hos dyr. Mennesket er bare en dyreart blant mange andre.

Det er 1200 flaggermusarter i verden. Siden virus hos flaggermus lett smitter mellom ulike arter flaggermus, kan det også lettere smitte over til andre dyrearter. Shutterstock/NTB scanpix

  • Espen Rimstad
    professor i virologi, Veterinærhøgskolen, NMBU
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvorfor er kilden til mange nye virus hos mennesket flaggermus, hvorfor kommer det ikke like gjerne fra andre dyrearter? Skyldes det bare at menneskelig aktivitet stadig utvides til også å omfatte flaggermusenes leveområder? Tvinges virus til å finne nye vertsdyr? Vi levde da tettere på naturen før?

Viruset i den pågående pandemien med sars-cov-2/covid-19 har en genetisk likhet på 96 prosent med et koronavirus fra flaggermus, og enkelte gener i viruset er 100 prosent likt. Dette antyder at sars-cov-2/covid-19 har opprinnelse i flaggermus.

Espen Rimstad, professor i virologi, Veterinærhøgskolen, NMBU.

Koronaviruset SARS1 dukket opp i 2002. Smittekilden var civet, som er nattaktive pattedyr i tropene, og som spises som en delikatesse i Kina. Etter en aktiv innsats fra WHO klarte man å stoppe SARS1, og det forsvant som sykdom hos mennesket. Men viruset finnes fortsatt i sitt naturlige reservoar, flaggermus, civet var bare en mellomvert.

I 2012 kom MERS (Middle East Respiratory Syndrom). Smitten kom fra kameler. MERS var også et koronavirus, og opprinnelig reservoar ble igjen funnet å være flaggermus.

Virus i familien paramyxovirus ga i 1998 en sykdom som fikk navnet Nipah, med et hundretall døde i Malaysia. Flaggermus smittet gris, som igjen smittet mennesket. Sykdommen dukket opp igjen i 2003- 2005.

Ebola fra flaggermus til aper til mennesker

Hendra er en sjelden sykdom hos mennesket og finnes i Australia, hvor smitte fra flaggermus til hest igjen kan smitte mennesker. Ebola smitter til mennesket fra blant annet aper, men disse har igjen fått viruset fra flaggermus. Ebola kan også gå direkte fra flaggermus til mennesker.

Rabies (hundegalskap) er først og fremst kjent fra hunder, og ville dyr som polarrev, mårhund o.l.

Hos flaggermus finner man rabieslignede virus som en sjelden gang kan gi sykdom som minner om rabies hos pattedyr, inklusive mennesker. Rabies-lignede virus finner man hos flaggermus mange steder, også i Norge.

Flaggermus kan leve i store grupper (millioner) i huler og grotter, ikke bare av samme art, men også ulike arter sammen. Da kan viruset spre seg lettere. Shutterstock/NTB scanpix

1200 arter flaggermus i verden

Hvorfor er flaggermus en viktig kilde for virus hos andre dyrearter?

Flaggermus er pattedyr slik som oss og de fleste av våre husdyr. Det finnes mer enn 1200 arter flaggermus i verden, noe som utgjør omtrent en femtedel av alle pattedyrarter. Bare gnagere utgjør en større gruppe.

Flaggermus kan leve i store grupper (millioner) i huler og grotter, ikke bare av samme art, men også ulike arter sammen. De kan tilhøre ulike arter selv om de utseendemessig kan fortone seg relativt like.

Den høye tettheten av dyr i slike kolonier gjør at virus kan spre seg lett fra individ til individ. Fordi mange ulike arter holder tett sammen, så vil virus som smitter mellom arter, kunne få en seleksjonsfordel.

Les også

Det myndighetene har unnlatt å si: Risikoen for overføring av koronavirus fra dyr til menneske | Péter A. Csángó

Virusnøkkelen må finne en lås

For at virus skal infisere et dyr må det infisere celler. Virus kan bare vokse inne i levende celler og må komme seg inn i cellene. Dette gjør de ved å binde seg til reseptorer, det vil si spesielle molekyler på cellers overflate.

Dette kan illustreres ved at virus har en nøkkel, og denne nøkkelen må finne en passende lås for å komme inn. Vi kjenner allerede til reseptoren for sars-cov-2/covid-19, det er den samme reseptoren som SARS1 bruker. Slike molekyler/låser er gjerne spesifikke for de enkelte dyrearter.

Celleoverflater hos for eksempel hund er på molekylnivå noe forskjellig fra celler hos mennesker, og det er en viktig grunn til at virus sjelden smitter mellom dyrearter.

Men hos flaggermus, hvor mange arter deler samme boplass, finner man virus som smitter lett mellom ulike arter. Slike virus har på en måte funnet en universalnøkkel. Hypotesen er derfor at siden virus hos flaggermus lett smitter mellom ulike arter flaggermus, kan det også lettere smitte over til andre dyrearter.

I Norge har vi koronavirus hos husdyr som hund, katt og storfe. Disse virusene er ikke kjent for å kunne smitte mellom dyrearter. Det vil si at en hund med koronavirus kan smitte hund, men ikke mennesket.

Sykdommer husdyrene får av koronavirus, varierer noe, men det er ikke uvanlig at både luftveier og mage-tarm er involvert. Ifølge WHO er det ingen indikasjoner på at husdyr har spilt noen rolle i sars-cov-2/covid-19-epidemien slik den artet seg i Wuhan.

Les også

Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred | Erling Dokk Holm

Flaggermus selges som menneskeføde flere steder. Her fra et marked i Sulawesi, Indonesia. Sony Herdiana/Shutterstock/NTB scanpix

Bekjempe smittsomme sykdommer hos husdyr

Mennesket er bare en dyreart blant mange andre.

Vi lever ikke i et vakuum isolert fra dyr, og de fleste smittsomme sykdommer hos mennesket har opprinnelig et opphav hos dyr.

Veterinærenes oppgave er å redusere og bekjempe smittsomme sykdommer hos husdyr, og i Norge har vi i stor grad lykkes med dette. En relativt isolert geografisk plassering og et kaldt klima har selvsagt mye av æren for dette.

Det kan være en stor gevinst med tverrfaglig samarbeid mellom veterinær- og humanmedisin.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Virus
  3. Sykdom
  4. Sars
  5. Dyr
  6. Veterinær
  7. Viten

Koronaviruset

  1. NORGE

    Nakstad svarer: Dra på høstferie med god samvittighet

  2. NORGE

    Dette er landets fremste smittejegere. De har hjulpet kommunene med 52 utbrudd på syv uker.

  3. NORGE

    Forskerne oppdager stadig flere varianter av viruset. Hva betyr det?

  4. VERDEN

    Ny dansk koronastudie viser overraskende tall

  5. KOMMENTAR

    Smitten øker. Myndighetene mumler om en app. Igjen.

  6. NORGE

    Utviklingen i Oslo bekymrer helsemyndighetene