Hvorfor har blomster farge?
De er som reklameplakater med neonlys i Las Vegas: «Her er det åpent for besøk!» Men veldig få norske villblomster er røde. Hvorfor?
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Det er tidlig morgen, og fuglene kvitrer. Solen har akkurat tittet over horisonten, og humlene er klare for å starte dagens arbeid. I skogbrynet står en enslig blåklokke i sin vakreste prakt og strekker seg etter dagens første solstråler.
Naturens reklame
At blomster har farge og hvilken farge de har, er absolutt ikke tilfeldig. Det er et resultat av et langt og intrikat samspill mellom insekter og blomstene. Farger fungerer som en reklameplakat som skiller blomstene fra de grønne omgivelsene. Det er et tegn fra blomsten til bien om at «her er det mat å få». Til gjengjeld får blomsten hjelp med å spre pollen og på den måten danne grunnlaget for neste generasjon.
Det er heller ikke tilfeldig at «blomsten og bien» er en eufemisme for sex og reproduksjon. For pollen er plantenes hannlige kjønnsceller, og biene hjelper til med å forflytte pollen fra blomst til blomst slik at befruktning kan skje. På grunn av dette er mange planter blitt tvunget til å spesialisere seg slik at denne strategien blir fruktbar. For hvis en humle drar rett fra blåveisen og deretter besøker en prestekrave, så vil ikke det resultere i noe avkom.
Blomster konkurrerer om oppmerksomheten til pollinatorene og «pynter seg», både i farge, form og duft. På den måten øker den sannsynligheten for at én type pollinator foretrekker en art over en annen og ikke besøker alt den kommer over.
Hvor er de røde blomstene?
Blåklokken har tatt på seg sin vakreste blå sommerkjole. Hun står der så flott i solens glans mens hun venter på besøk fra dagens summende beilere. Uten den blå kjolen ville hun forsvunnet helt fra synsfeltet og på sikt blitt borte.
Med farge som strategi for å tiltrekke seg pollinatorer kan man jo stille seg spørsmålet om hvorfor ikke flere blomster er røde. Vi har lilla og rosa på grensen mot rødt, men den typiske knallrøde blomsten ser vi ikke i norsk flora.
Dette har en naturlig kobling med insektenes fysiske begrensninger. Insekter ser nemlig ikke rødt! Røde blomster er dermed ganske sjeldent der hvor insekter er hovedpollinatoren, men mer vanlig i områder hvor planter blir befruktet av fugler som ser røde og oransje toner godt.
Denne fargebegrensningen hos insekter er det noen planter som har satt i et ganske så genialt system. Hestekastanje endrer nemlig fargen på blomsten sin fra gul til rød etter at den er blitt befruktet! På den måten lokker den til seg pollinatorene til de blomstene som er «åpne for besøk», men ikke til dem som allerede er befruktet. Det er litt som å dra på byen i sitt peneste antrekk eller i slitne joggebukser.
Disse trendene er dårlig nytt for pollinerende insekter
Årets sommermote: mønster!
Blåklokken følger ikke helt med i trendbildet. I hvert fall ikke i våre øyne. Hun står der med en ganske så ensfarget kjole, men i insektenes øyne kan hun allikevel være den peneste damen i gaten.
Insekter ser ikke rødt, men de har en mulighet vi mennesker ikke har. De kan se UV-lys. Farger er koblet til bølgelengden på lyset som sees, rødt lys har den lengste bølgelengden vi mennesker kan oppfatte, blått lys har korteste. Se for deg at insekter kan se et like stort spekter av farger, men forskjøvet mot de kortere bølgelengdene. Det vil si at de ikke ser rødt, men ser UV-lys som ligger over blått på bølgelengdeskalaen.
Mange blomster utnytter dette til det fulle og har mønster og farger som er fullstendig skjult for våre øyne. Dersom man tar et bilde av en blomst og inkluderer UV-lys, blir verdensbildet totalt forandret. Blomstenes reklameplakater er ikke bare fargerike, de er som neonlysene som lyser opp Las Vegas om natten. Blåklokkens hemmelighet er at i det rette lyset er hun ikledd årets ferskeste sommertrend.
Et stille skogbryn eller en hovedgate i Las Vegas. Blåklokkens verden er full av hemmeligheter. Det er utrolig hvor mange spennende tilpasninger naturen kan ha, og jo mer man vet, jo mer spennende blir den.
Frø fra seks arter skal reparere norsk natur
Blomsterengene forsvinner
Villblomster, som all annen natur, er truet.
Utbygging, klimaendringer og en invasjon av hageplanter som spres ut i naturen, setter våre kjente og kjære blomster i fare. 80 prosent av blomsterengene i Norge har forsvunnet de siste 100 årene, og drøyt én av fire av plantene våre er truet. Med stadig nedbygging av naturen vil vi stå i fare for å miste flere av våre kjente og kjære villblomster.
Vi står i fare for å havne i en verden som ikke eksploderer i farger.
Våren har kommet i store deler av landet, og i Norden feires Villblomstenes dag søndag 14. juni. Dette er dagen hvor man kan bli med og oppdage blåklokkens verden. Hvor man kan bli med inn i en verden full av farger, mønstre, form og dufter. Hvor man kan nyte det naturen har å by på, og kanskje avduke noen hemmeligheter.
