Viten

For lite sol er like farlig som røyking

Fra 1990 til 1992 ble 29.518 svenske kvinner i alderen 25 til 64 år rekruttert til studien som har pågått i 20 år. Den mest oppsiktsvekkende konklusjonen er at for lite sol kan være like skadelig som å røyke, skriver artikkelforfatteren.

En fersk undersøkelse viser at kvinner som soler seg ofte, lever lenger enn kvinner som unngår å sole seg.

  • Johan Moan
    Johan Moan
    Professor emeritus, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Johan Moan

Sol er hovedkilden til D-vitamin og det har lenge vært en utbredt oppfatning at det er solens eneste helsefordel, også blant forskere.

Men nyere forskningsresultater avslører at vi bare har sett en liten del av det store bildet. Solen gir nemlig mange flere helsefordeler enn bare D-vitamin.

En fersk undersøkelse ved Karolinska Institutet i Huddinge i Sverige, viser at kvinner som soler seg ofte lever lenger enn kvinner som unngår å sole seg. Fra 1990 til 1992 ble 29.518 svenske kvinner i alderen 25 til 64 år rekruttert til studien som har pågått i 20 år.

Den mest oppsiktsvekkende konklusjonen er at lite eksponering for sol kan være like skadelig som å røyke, ifølge de svenske forskerne.

Reparerer nerveceller

Forskere har ventet lenge på at denne kunnskapen skulle bli allment kjent. Mennesket har tross alt utviklet seg under den sterke solen på det afrikanske kontinentet.

Denne «sol-epoken» i menneskets historie varte i 6 millioner år og er stadig vedvarende for mennesker som bor i sentrale deler av Afrika.

Men hvorfor er sollys så viktig? Noe av forklaringen skyldes et stoff i blodet kalt BDNF (brain derived neurothropic factor) som økes av sol og solariestråling.

BDNF er i kategorien nevrotrofiner, det vil si proteiner med bestemte enzymfunksjoner som virker på nerveceller.

Nevrotrofinene er ansvarlige for veksten og stabiliteten til nerveceller i sentrale og perifere deler av nervesystemet under fosterstadiet, og senere i utviklingen.

Noen av nevrotrofinene kan til og med reparere skadede nerveceller og få nye til å vokse frem.

På grunn av disse viktige egenskapene, mener mange forskere at BDNF kan bidra til å reversere nerveskader som er typiske for sykdommer som Alzheimer, Parkinson og Huntington.

Det ser også ut til å være en forbindelse mellom BDNF og Retts syndrom (sjelden nevrologisk sykdom hos kvinner), i tillegg til anoreksi og bulimi. Overvekt, diabetes og hjerte- karsykdommer blir også nevnt i den sammenhengen.

Viktig for hukommelsen

Mengden BDNF i blodet varierer både med tiden på døgnet og årstiden. Dette henger sammen med at lysforholdene varierer. Derfor er ansamlingen høyest om våren og sommeren.

I likhet med stresshormonet kortisol er konsentrasjonen av BDNF i blodet på topp om morgenen. Ingen vet hvorfor det er slik eller hvilken biologisk rolle det spiller.

Man kan gjette på at det har noe å gjøre med hvordan hjernen bearbeider minner mens vi sover. BDNF er nemlig viktig for flere hjernefunksjoner, blant annet hukommelse.

Dermed er det kanskje ikke så overraskende at BDNF-nivået hos personer som sliter med depresjon er lavt, mens antidepressiver ser ut til å øke mengden.

BDNF har også en beskyttende effekt på netthinnen. Injeksjon av stoffet i øyet på albinorotter (som er overfølsomme for lys) førte til at rottene fikk færre øyenskader etter å ha bli utsatt for sterkt lys.

Slike forsøk med rotter som løper på tredemøller eller blir utsatt for kraftig hvitt lys er svært interessante.

Området i hjernen som er knyttet til læring og hukommelse utviklet seg raskere hos disse rottene, antagelig spiller BDNF en vesentlig rolle.

Hjerneslag

Det er verdt å merke seg at for rottene var det tilstrekkelig med en dose på 10.000 lux. Et kraftig innelys av samme typen som brukes i lysterapi for vinterdepresjoner.

En viktig oppgave for forskerne i tiden fremover er å finne metoder for å stimulere BDNF til aksjon i det godes tjeneste. Håpet er å komme opp med behandlingsmetoder for nervesykdommer som Alzheimers, Parkinsons og Huntingtons.

En gruppe forskere undersøkte nylig om det var mulig å hjelpe hjernen med å reparere skader etter hjerneslag.

Et lysfølsomt stoff kalt rodopsin (finnes i synscellene) ble ført inn i hjernen på mus som forskerne hadde gitt hjerneslag på forhånd.

Så stakk de inn en lysleder med blått lys som man vet stimulerer rodopsin. To uker etter behandlingen var musene blitt mye friskere enn kontrollgruppen som var blitt holdt i mørke.

Lyset fikk BDNF-nivået til å øke kraftig. Dette er spennende med tanke på behandling av mennesker, men veien fra mus til menneske er nok lang i dette tilfellet.

Les også:

  • Stråling kan gi helseskade
  • Medisinsk stråling er ikke farlig likevel

Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!