Viten

Kjøpt billig juksejord på hagesenteret i det siste? Nå skal det brukes millioner på å utvikle miljøvennlig jord.

De fleste av oss blir lurt trill rundt når vi kjøper billige sekker med jord til hagen. Og gjør oss samtidig til miljøskurker. Men nå tar bransjen grep.

De er skjønt enige om at de er i ferd med å utvikle noe viktig og riktig. Bøndene Georg Raddum (t.v.) og Olav Owren jobber tett med Felleskjøpets Cathrine Palm Spange for å lage skikkelig jord av møkka fra kuer og okser på Skreia. Foto: Ole Mathismoen

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Nå skal det brukes millioner for å utvikle klimavennlig, ekte jord som plantene elsker.

Det store bedraget

De siste par årene har mange lært at plantejord, hagejord, rosejord etc. som du kjøper billig på hagesenteret, ikke er jord. Det er flere hundre år gammel torv fra myrer. Det skader både klimaet og naturmangfold å fjerne torv fra naturen.

I fjor skrev Aftenposten om det store hagebedraget – om hvordan de fleste av oss blir lurt trill rundt når vi kjøper billige sekker med jord til potter og bed. Du har kjøpt torv, som hagen din ikke trenger. Og som gjør deg til klimaskurk.

  • Sjekk hvordan du blir lurt på hagesenteret

Torv inneholder ingenting plantene i hagen din trenger. All næring må tilsettes. Men ikke nok med at du bedras: Torv øker klimagassutslippene dine, og ved å kjøpe det, er du er med på å ødelegge leveområdet til truede norske plante- og dyrearter.

Hagesentrene og de som lager denne sekkejorden har gradvis forstått alvoret. Det tilbys stadig flere helt torvfrie og torvreduserte produkter.

Felleskjøpet er og var en av de store «skurkene» med mye torv i egne jordsekker og sekker fra diverse datterselskaper. De utvinner mye torv fra myrer rundt i Norge. Men Felleskjøpet har tatt grep. Torvfri jord er allerede i salg.

Den normale torvjorden du får kjøpt på hagesenteret, etterlater knapt skitt på hendene - mens skikkelig kompost synes godt. Hvordan lage kompostjord uten at folk blir møkkete? Foto: Paal Audestad

Null torv fra 2030

Cathrine Palm Spange har ansvaret for å gjøre Felleskjøpet torvfritt:

– Innen 2021 skal vi ha torvfrie alternativer for alle jordtyper. Minst to nye kommer neste vår. Senest i 2030 skal torv helt bort fra vårt private hagemarked, sier hun.

Men det tar tid å utvikle.

– De færreste vil ta i klissete jord. Vi må lage blandinger med en tørrest mulig konsistens som ikke lukter vondt, sier hun.

– Vi selger mer og mer jord uten torv og torvredusert jord. Den er noe dyrere enn torvjorden. Men folk er litt treige. Salget er ikke veldig stort. Likevel tar vi samfunnsansvar for å være med å redusere klimagassutslipp og sikre truet norsk natur, sier Spange. – Det økte salget skyldes først og fremst at våre selgere er gode til å overtale kundene.

Pris avgjørende

Salgssjef Hilde Poppe i Plantasjen Norge sier salget av torvfrie produkter går greit også hos dem, men at det på ingen måte har tatt av, sannsynligvis på grunn av prisen.

– Det er ikke enkelt å vri folks kjøp fra billig torvjord til litt dyrere kompostjord. Dette er en langsiktig prosess. Men vi vil ta inn nye torvfrie produkter så fort de kommer. Vi ønsker oss norske produkter, sier hun. Den torvfrie jorden Plantasjen tilbyr i dag er laget av kompost og kokosfiber og den torvreduserte er en blanding av kompost og torv.

Blogger: Torv er ikke gøy for plantene

Hageblogger Anne Holter-Hovind er i kontakt med tusenvis av norske hagefolk på moseplassen.no.

– Jeg forsøker å lære folk at ingen hage trenger torv. Plantene liker å få litt kompost, det er mikroorganismene i jorden som gjør at det vokser godt, og at plantene blir sterke og friske. Av en eller annen grunn tror folk at de må bytte jord i krukker og bed hvert år, og altfor mange er opptatt av at det skal være billig. Da kjøper de billig torv i sekk.

-Men torv er ikke gøy for plantene, torv er bare et sted røttene sitter fast. Plantene trenger ekte jord. Dessverre er mange blitt distansert fra det naturlige, sier Holter-Hovind.

Null poeng å drasse billig torvjord fra hagesenteret hjem til bed og potter, mener SABIMA-leder Christian Steel. Foto: Paal Audestad

Som kjøttdeig med vann

Miljøorganisasjonen Sabima kjemper intenst mot torvjorden for å redde truede arter og økosystemene på myrene.

– Det er med jord som med kjøttdeig og bacon. Bacon som bare består av fett, er billigere enn skikkelig bacon, kjøttdeig med vanntilsetning er billigere enn rent kjøtt. I stedet for å kjøp jord som plantene liker og trenger, kjøper folk billig torv tilsatt kunstgjødsel. Et substitutt, sier Steel.

– Men vi heier på forbrukerne som kjøper torvfri kvalitetsjord og bruker sin markedsmakt til å redde naturen, sier han.

Torv brukes av både hageeiere og gartnerier. Det private hagemarkedet er desidert størst, noen mener opptil 80 prosent havner i potter og bed. Derfor er det privatmarkedet som skal skifte først.

Cathrine Palm Spange fra Felleskjøpet og bonde Olav Owren er fornøyd med kumøkka etter at vannet er presset ut. Nå skal den komposteres og blandes med hagekompost før den fylles i sekker og selges som jord. Foto: Ole Mathismoen

Utvikler kompost som lukter godt

Regntåken henger over Skreia på Toten. Rett bak det store fjøset til Owra Samdrift surrer et maskineri. Kumøkka kvernes, vannet suges ut, det tørre drysser ut i en haug.

Dette er produktutvikling på høyeste nivå: Hvordan lage ekte kugjødselkompost som er behagelige å ta i, og som lukter godt?

Kubøndene Olav Owren og Georg Raddum synes det er gøy og viktig å bidra til at hagefolk skal få skikkelig jord. Foto: Ole Mathismoen

Bøndene Olav Owren og Georg Raddum synes det er gøy å være med å utvikle skikkelig jord.

– Vi har mer møkk enn vi trenger og bidrar veldig gjerne. Det er viktig at de store aktørene nå tar grep. Det er kostbart å utvikle alternativer til torvjorden, sier Owren.

Felleskjøpets Cathrine Palm Spange sier de jobber med flere ulike kombinasjoner. Kompost fra hager og parker i blanding med tørr kumøkk eller hønsemøkk. Det jobbes med rester fra kornbøndene. Det jobbes med kompostering av møkka for at alle ugressfrø skal dø og lukten avta. Minst 70 grader i minst en time er det som skal til.

Hele dagen - etter hvert som kuer og okser leverer - drysser tørr møkk ut av pressen på Skreia. Foto: Ole Mathismoen

– Vi jakter på blandinger med de samme egenskapene som torv. Det må holde på vann, være lett å håndtere, lett å gjødsle og lukte godt. Den store fordelen er at vi nå kan få til en langt bedre utnyttelse av ulike biologiske restprodukter fra landbruket. I dag blir mye kastet og brent, sier hun, og håper et torv-forbud kan unngås.

– Det beste er at folk blir med på en frivillig endring.

Kuene og oksene på Skreia er klare til å levere jord plantene dine vil elske – både i krukker og bed. Og avfallsplasser landet rundt er klar med kompost fra hager og parker.

Men er du klar til å betale litt mer for jord som er jord, og som ikke skader klima og norsk natur?

Les mer om

  1. Kloden vår - Løsningene
  2. Natur
  3. Klimaendringer