Viten

Intriger og mord preger brunbjørnens kjærlighetsliv

Hannbjørnene har lært seg et råttent triks for å få parre seg med en hunnbjørn: Å drepe ungene hennes.

Hunnbjørnen kjenner til hannbjørnens første bud: «Du skal ikke drepe dine egne avkom». Så parrer hun seg med flest mulig, så alle hannene må anta at barna bærer deres gener.
  • Andreas Zedrosser, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hos oss mennesker er kvinnen fruktbar én gang i måneden. Tenk deg at du er en hannbjørn i parringstiden på våren, på søken etter kjærlighet. Her er problemet ditt: I beste fall er en bjørnebinne villig til å parre seg annethvert år. I enkelte bjørnepopulasjoner er det bare hvert tredje eller fjerde år.

Dette kan betraktes som en lang ventetid. Og her er grunnen: så lenge en bjørnemor lever sammen med sine unger, vil hun ikke parre seg. Siden bjørnungene vokser og modnes veldig sakte, lever ungene sammen med moren i minst to år, og i mange populasjoner enda lenger. Først når bjørnebinna sender ungene sine ut i verden på egen hånd, er hun klar for å parre seg i neste parringsperiode.

Barnedrap for å få moren

Men, hannbjørnen har lært seg et råttent triks. Ved å drepe ungene, vil bjørnebinna være klar til å parre seg få dager etter. Hannbjørnens adferd kalles seksuelt selektert infantisid. Med andre ord, barnedrap for å få tilgang til moren for reproduksjon.

Opptil 40 prosent av bjørnungene forsvinner hvert år på grunn av denne adferden. Men det finnes noen fallgruver en hannbjørn må unngå for å kunne bruke denne strategien effektivt:

a) Du skal ikke drepe dine egne avkom.
b) Drapet skal redusere tiden til morens neste eggløsning.
c) Du skal bli far til morens neste avkom.

Les også

Skrantesyke kan velte reinnæringen

Til tross for at hunnbjørnen har parret seg med flere hanner, har genetiske analyser vist at den eldste og største hannen oftest er far til avkommet.

Dreper ikke egne barn

Forskere ved det Skandinaviske Bjørneprosjektet og Høgskolen i Sørøst Norge har undersøkt denne adferden i naturen med radiomerkede bjørner. Ved hjelp av felt- og laboratoriemetoder som ligner på den populære CSI-serien (Crime Scene Investigation) på TV, har forskerne samlet og analysert genetiske og hormonelle prøver av morderhanner, drepte unger og bjørnemødre utsatt for adferden, samt hennes neste kull.

Resultatene er virkelig fascinerende: det fantes genetisk bevis for at hanner ikke dreper sitt eget avkom. Bjørner lever alene gjennom året, og møtes kun for å parre seg. Bjørnefaren eller heller ingen mønsterfar, og bjørnemor må oppdra ungene alene.

Les også

For 100 år siden var det norsk politikk å utrydde rovdyrene totalt

Lukter egen familie?

Så hvordan skjønner en hannbjørn at ungene han drepte ikke er hans egne? For å være ærlig, så vet vi rett og slett ikke. Det kan være at beslektede individer har en slags felleslukt, med andre ord, en lukt som lukter kjent. Dette er blitt registrert hos mus. Men det kan også være at hannen husker hvem han har parret seg med for to eller tre år siden.

Reproduksjonssuksess er avgjørende, også for binner. Når en binne mister ungene sine i parringstiden, hvorfor skulle hun da vente til neste års parringstid med å formere seg?

Fra et evolusjonært perspektiv er det fornuftig å utnytte tiden best mulig og parre seg igjen så snart som mulig. Hormon- og adferdsanalyser har vist at en bjørnebinne blir fruktbar i løpet av 3–4 dager etter å ha mistet sine avkom. Men, hvem skal hun parre seg med? Jo da, hannbjørnen som drepte ungene.

Hannbjørnen på sin side, regner med akkurat denne adferden, og er smart nok til å henge rundt bjørnebinna i noen dager. Rett og slett for å vente. Og ganske riktig, alle genetiske analyser utført viser at morderen av det første kullet også ble far til neste kull. Naturen glemmer av og til fort.

Les også

Bli med på bjørnesafari i svenske skoger

Andreas Zedrosser ved Høgskolen i Sørøst Norge og Skandinaviske Bjørneprosjektet, måler kroppsfettandelen av en voksen hannbjørn.


Gjemmer seg for hannbjørnen

Seksuell selektert infantisid er utelukkende en mannlig reproduksjonsstrategi. Er kvinner rett og slett nødt til å akseptere det? Evolusjonen er en ekstremt tilpasningsdyktig prosess, og binner har utviklet motstrategier mot adferden.

En enkel, men svært effektiv, strategi for en binne med unger, er å gjemme seg bort. Med andre ord, unngå områder med hannbjørner i parringstiden. I Skandinavia har bjørnebinner med unger ofte veldig små områder å boltre seg på. Og ofte bruker de områder som ligger relativt nært folk, fordi binnene vet at hannene helst vil unngå områder med mennesker.

Bjørnebinna er også kjent for å forsvare sine unger veldig aggressivt mot andre bjørner, og en sur bjørnemamma er en formidabel motstander også for den største hannen.

Les også

Mysteriet om de store bjørnene som ikke får sove om vinteren, skjuler en miljøtragedie

Parrer seg med alle

Men en bjørnemor vet en enda bedre strategi for å unngå barnedrap. Hun kjenner også til hannbjørnens første bud: "Du skal ikke drepe dine egne avkom". Bjørneprosjektet har fulgt binner i parringstiden og funnet ut at en binne vil parre seg med nesten alle voksne hanner i hennes område.

Så må alle hanner anta at ungene kan bære sine gener, og da vil en hannbjørn selvsagt ikke drepe bjørneungene. Men det finnes ytterligere en fordel for binnen. Til tross for at hun har parret seg med flere hanner, har genetiske analyser vist at den "sterkeste" hannen (i bjørnens verden betyr dette vanligvis den eldste og største) oftest er far til avkommet.

Kontrollerer eggløsning selv

Hvordan kan en binne som parrer seg med flere hanner i løpet av kort tid, uten tilgang til prevensjonsmetoder, "bestemme" hvem som skal være far til hennes neste kull? Det vet vi ikke sikkert. Hos bjørner er eggløsningen utløst av selve parringsakten. En binne kan dermed ha en viss kontroll over når eggløsning skal skje.

En annen mulighet kan være at den største og eldste hannen er i stand til å beslaglegge og skjerme en binne fra andre hanner på høyden av hennes fruktbarhetsperiode.

Spermiekonkurranse

Det finnes også bevis for spermiekonkurranse i det kvinnelige kjønnsorganet. Spermiene til den beste hannen svømmer kanskje rett og slett raskere enn spermien til andre hanner.

Kjærlighetslivet til brunbjørnen kan virkelig være en såpeopera med alle de nødvendige ingrediensene av sex, intriger og mord. Men ikke tro at seksuell selektert infantisid finnes kun hos brunbjørn. Det er dokumentert hos mange arter, fra mus og rotter til løver, tigre og bjørner. Og hos mennesker. For eksempel blir barn oftere skadet av en stefar enn sin virkelige far. Tross alt, fra et evolusjonært synspunkt, er vi bare pattedyr!

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Natur
  2. Viten
  3. Dyr
  4. Kjærlighet
  5. Biologi