Trær og planter snakker med hverandre gjennom et stort nettverk av kanaler

Dersom vi vet hvordan planter kommuniserer, vil vi aldri igjen kunne se på skogens stillhet på samme måte.

Allerede i 1880 lanserte Charles Darwin rothjerne-hypotesen, som argumenterte for en form for intelligens hos planter. Han fant ut at spissen på røttene til planter fungerer delvis på samme måte som en hjerne hos mindre kompliserte dyr.

De beveger seg og reagerer på ytre påvirkning. Dette har senere blitt sammenlignet med én enkelt maur, som utgjør en del av en større organisme: tuen. Sammen var alle rottuppene, ifølge Darwin, en del av en større, kollektiv hjerne.

Røttene kan «se» omgivelsene sine

Nyere forskning viser at Darwin hadde rett hva angår kompleksiteten rundt rotspissen. Den kan sanse sine omgivelser. Den strekker seg vekk fra lys, og finner det optimale stedet for å ta opp vann og næringssalter, samt å unngå konkurranse. Røttene kan til og med oppdage hindringer før de støter på dem, noe som tyder på at de kan «se» omgivelsene sine.

Plantene har mer enn 20 sanser. En del av disse tilsvarer våre, men de har også mulighet til å sanse mer komplekse påvirkninger slik som elektromagnetiske felt og infrarød stråling. Med forskning kommer kunnskap, og hvis planters kompleksitet blir vist til å være høyere utviklet enn tidligere antatt, burde ikke vårt syn på, og vår forvaltning av naturen endres?

Trærne sender beskjeder til hverandre

For noen år tilbake opplevde grantreet noe skrekkelig. Naboen ble angrepet av en sopp. Denne soppen trengte seg inn i stammen og stjal næring. Heldigvis rakk han å si ifra, slik at granen og andre omkringliggende trær rakk å sette i gang produksjon av forsvarskjemikalier. Det endte ikke godt for naboen, men hans beskjed gjorde at de andre trærne overlevde.

Det er gjort mye forskning på hvordan planter kommuniserer med naboene om angrep fra patogener (for eksempel bakterier, virus og sopp). Planter kommuniserer ved hjelp av de fleste sanser. Den mest kjente er utskillelse av signalstoffer som går via luften, men det er også oppdaget kommunikasjon gjennom elektriske signaler, berøring, og til og med lyd.

Det viktigste fremskrittet er imidlertid, når det kommer til kommunikasjon, oppdagelsen av soppnettverket. Mykorrhiza, som direkte oversatt betyr sopprot, lever i symbiose med 90 prosent av alle landplanter. De hjelper til med næringsopptak så vel som kommunikasjon over lange distanser.

Trær kjenner igjen nær slekt

Grantreet strekker seg mot solen. Rundt henne står barna hennes, årets og fjorårets avkom. De står der, i skyggen av hennes lange grener, og håper på at noen få stråler skal slippe gjennom hennes tette trekrone og nå ned til dem.

Soppnettverket kobler plantene sammen, og da er det nyttig for planten å kunne skille mellom slekt og fremmed. Suzann Simard har i mange år forsket på trærs muligheter til å dele næringsstoffer og fotosynteseprodukter. Hun har funnet at trær kjenner igjen nært beslektede individer og deler gjerne karbohydratprodukter med avkom via rotsystemet.

Ved å tilføre radioaktivt C-14 karbon hos morstreet kunne hun etter en periode måle radioaktivitet hos avkommet, men dette var ikke å finne hos planter som ikke delte samme arvestoff. Dette viser at morstreet videresendte karbon til sine barn, men ikke andre planter tilknyttet det samme nettverket.

Biologen Susan Dudley forsker også på planter som kjenner igjen egen slekt. Hun viser at rotsystemet hos strandreddik vokser mye mindre aggressivt når de står i tilknytning til planter med likt opphav. Familiebånd er altså et konsept som man har begynt å introdusere også i botanikkens verden og som nok vil få mer vekt fremover.

Wood wide web

Grantreet har stått på plassen sin i skogen i 200 år. Hun står stolt og stødig i en skog urørt av menneske.

Grantrær kan på det meste leve opp mot 500 år, og furutrær kan bli så gamle som 800 år. Likevel, i skogforvaltningen hugges de så raskt de er store nok til å gi profitt. Det at trær har så lange liv gjør det nærmest umulig for oss å «sette oss selv i deres rot». Sammenlignet med grantreet er våre liv over på et øyeblikk, og det er derfor vanskelig å forske på bevegelser og kommunikasjon, da alt går så umenneskelig sakte.

Dette burde også påvirke vårt eierskapsforhold til naturen. Mennesket er vant til å snakke for naturen, ta avgjørelser og bestemme over forvaltningen, men når det nå finnes forskning som tyder på at trær faktisk kan snakke for seg selv, så burde kanskje vårt syn endres.

Urskogen i Norge, som i dag kun er rundt 2,4 prosent av all skog, er en viktig kilde til forskning og nye oppdagelser. Her lever planter i fellesskap. Mykorrhiza binder plantene sammen, mor med avkom, gran med furu. Gjennom disse koblingene, ofte omtalt som «wood wide web» av biologer, går beskjeder, kjemikalier, næring og energi. Vi vet pr. dags dato altfor lite om disse koblingene til å kunne gjøre gode valg når det kommer til forvaltning av den lille uberørte naturen vi har igjen.

Det er viktig å beskytte gammelskogen, samt å slutte å se på treet som et individ, men heller se på det som en node: et punkt i et nettverk. Hvilket betyr at hele nettverket trenger, og fortjener, rettigheter og beskyttelse, dersom vi ikke skal påføre uforutsett skade på nettverket.

Planters kompleksitet blir bevist gang på gang

En gang i tiden var tanken om å gi kvinner og barn utvidede rettigheter for noen like oppsiktsvekkende som det i dag kanskje er å gi trær og planter det. Aristoteles delte verden inn i fire nivåer i livets hierarki. Planter ble plassert over livløse objekter, men under dyr og mennesker. Begrunnelsen han brukte var at de ikke kunne sanse, eller føle behov. De kunne hverken bevege seg, eller tenke rasjonelt.

Planters kompleksitet blir i dag bevist gang på gang, og kanskje burde dette føre til at trær og planter, til og med hele økosystemer, beskyttes og vernes. Gitt at forskningen stemmer, og at planter faktisk har innviklede og kompliserte bånd med hverandre, vil en innvirkning på en del av systemet kunne gi ringvirkninger ut over hva vi har mulighet til å forutse.

Vi og grantreet i historien vår er resultat av to ulike grener i evolusjonen. Ulike, men like fullt et resultat med lik rett til eksistens. Avskoging, ødeleggelse av habitater, forurensning og klimaendringer er kun noen utfordringer vi pålegger naturen, og hvis vi skal ha muligheten til å fortsette samlivet også i fremtiden må det bli på begges premisser.

Denne tanken er kanskje like radikal som Darwins teorier var på 1880-tallet, men den har aspekter som er verdt å undersøke, og burde adopteres før det er for sent.

• Referanser og videre lesning:
• Peter Wohlleben: «Trærnes hemmelige liv». Les mer her.
• Er planter intelligente? The Guardian
• Den intelligente planten. The New Yorker
• Planter kan kommunisere fare. PLOS ONE

Denne teksten er skrevet som en del av emnet Formidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM) på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

• Hva skjedde med isbreen på Svalbard?
• Nakenrotta er laboratoriets superhelt
• Stillehavsøstersen: Fra 0 til milliarder på ti år
• Mye skal klaffe for at du skal få norske epler
• Hva gjorde Kristian Birkeland som var så genialt at han havnet på samme liste som Newton og Einstein?
• Sykdommene som stjeler flest friske leveår