Viten

Fem myter om Groruddalen

Forresten, det er ikke sikkert alt er myter, når man ser etter.

Haugenstua i bydel Stovner, som kanskje har verdens største lampe. Paal Audestad

  • Mina Hauge Nærland

1. Groruddalen er én drabantby i Oslo

Groruddalen er et stort og mangfoldig område i Oslo, som strekker seg over bydelene Alna, Stovner, Grorud og Bjerke. 130 000 mennesker bor her, og det finnes 60 000 arbeidsplasser. Groruddalen rommer alt fra flotte villastrøk (for eksempel Høybråten og Hellerud) til høye, store blokker (som på Trosterud, Tveita og Ammerud). Dalen fremstilles ofte som en enhet, men det er en grov forenkling. Politikerne ser for seg at halve befolkningsveksten i Oslo skal komme her.

Øyvind Holen, journalist og forfatter. Ingar Storfjell

Skrevet i samråd med Øyvind Holen, journalist og forfatter av "Groruddalen – en reiseskildring" og tegneserien "Drabant".Les innlegget fra en av de anonyme stemmene i Halvor Foslis bok:

Les også

Historien om Groruddalen kommer aldri til å få en lykkelig slutt | Marius Pinnås Sørvik

2.Groruddalen er farlig

En myte som blir slått totalt i hjel hvis man ser på statistikken over hvor det forekommer kriminelle handlinger i Oslo. Det meste av kriminaliteten foregår i sentrumsbydelene, mens områdene i Groruddalen er nesten like trygge som bydelene i ytre vest. De siste ti årene er kriminaliteten, særlig ungdomskriminaliteten, gått kraftig ned i hele Groruddalen, en tendens man finner også ellers i Europa. Groruddalen er altså et trygt sted.

Skrevet i samråd med Eivind Fivelsdal, koordinator for det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Alna bydel.

3. Skolene i Groruddalen er elendige

Dette er feil. Det er variasjoner mellom skolene i Groruddalen, men samlet sett ligger de omtrent på landsgjennomsnittet hvis man ser på resultatene fra nasjonale prøver. Dessuten kan ikke kvaliteten på en skole måles med den samme målestokken overalt. Kvaliteten er avhengig av de forutsetningene elevene har for å prestere. I Groruddalen har man utfordringer som er til dels svært store, og noen av skolene har svært høy minoritetsandel. På tross av disse utfordringene når man til dels gode resultat. Bakgrunnen til elevene har mye å si for resultatet, og når disse likevel presterer bra, er det en stor prestasjon. Noen av de skolene som presterer veldig godt i andre deler av Oslo har elever med svært gode forutsetninger, og da er det beslektede spørsmålet om det er skolene eller elevene som er gode.

Skrevet i samråd med Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda.

4. Etniske nordmenn flytter ut av Groruddalen, innvandrere inn

Dette er ingen myte, det stemmer. Man ser et tydelig flyttemønster i Groruddalen basert på innvandringsbakgrunn. For de som selv har innvandret til Norge, er det flere som flytter til Groruddalen, enn som flytter ut. For befolkningen som er født i Norge, er det flere som flytter ut enn som flytter inn.

I den siste femårsperioden, fra 2009 til 2013, var det over 9 000 flere innvandrere som flyttet til Groruddalen enn som flyttet ut. For de som er norskfødte med innvandrerforeldre var det omtrent like mye tilflytting som utflytting av Groruddalen. For de uten innvandrerbakgrunn var det nesten 6 000 flere som flyttet ut av dette området enn som flyttet inn.

Blant de uten innvandrerbakgrunn var det spesielt barn under seks år og unge voksne i 30-årene som flyttet ut sammenlignet med antallet som flyttet inn. For innvandrerne var det størst innflytting for de i alderen 20 til 40 år. I 2009 hadde 41 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn (det vil si innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre), mens det samme tallet ved inngangen til 2014 var 48 prosent.

Skrevet i samråd med Hanne Thonstad, spesialkonsulent II i Oslo kommune.

5. Mange som flytter til Groruddalen går til grunne i de kalde, fremmedgjørende bomaskinene i drabantbyen

På 60-tallet var omtalen av de nye bydelene i Groruddalen preget av optimisme og barnlig glede. Etter Ammerud-rapporten (1969) der arkitekter kritiserte den nye drabantbyens bomiljø, begynner bekymringene å gjenfinnes også i media og i kunsten.

«Jeg må åpent innrømme det:», skriver for eksempel Dag Solstad på 80-tallet, «Etter at jeg kom tilbake fra Mexico har det stått klart for meg at det moderne norske livet er ugjennomtrengelig. Ja, jeg betrakter det livet som leves på Romsås for prinsipielt uforståelig. Jeg har ingen mulighet til å forstå det. Livet i en hvilken som helst bydel i Mexico City, forekommer det meg, har en begripelighet i seg, også for meg den intellektuelle, privilegerte nordmannen, som er lysende klar, sammenliknet med livet i denne drabantbyen en mil nord for Oslo sentrum. [...] Romsås forekommer meg å være skjærende uforståelig.»

I våre dager er bekymring over bomaskiner og fremmedgjøring erstattet av bekymring over etnisk sammensetning og «hvit flukt». Debatten har skutt ny fart i Aftenposten denne uken, og å sammenfatte tusenvis av enkeltmenneskers erfaringer til en «sannhet» eller en «myte» er i grunnen umulig.

Skrevet i samråd med Øyvind Holen.

  1. Les også

    Det er få felles møteplasser i hverdagen, og det skyldes etnisk bakgrunn

  2. Les også

    Velkommen til Groruddalen. Her bor det vanlige folk.

  3. Les også

    Fem myter om lærere

  4. Les også

    Fem myter om ulv

  5. Les også

    Fem myter om snus

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Sharma valgte annerledes enn andre innvandrerbarn

  2. NORGE

    Vil tilby et ekstra skoleår til skolesvake ungdommer

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Nødvendig å løfte Grønland

  4. OSLOBY

    Erling Dokk Holm: I hver eneste norske drabantby finnes det et potensial for å skape en velfungerende småby

  5. OSLOBY

    Disse nabolagene tømmes for beboere med norsk bakgrunn

  6. OSLOBY

    Ingen andre steder i Norge finnes det et like merkverdig, originalt og radikalt boligprosjekt som Romsås