Norges Bank slukker nordlyset

Bedre forskningsformidling enn 200-kroneseddelen er det vanskelig å se for seg. Dette er en seddel som kunne vært pensum i ethvert klasserom. Verdensrommet, Sola og nordlyset egner seg til å begeistre og stimulere elever til undring og økt interesse for naturfag.

Neste gang du betaler med en 200-kroneseddel – kikk nøye på den. Finn polarstjernen, nordlysovalen og Karlsvognen.

Ta en titt på Kristian Birkeland, en av våre aller største vitenskapsmenn og oppfinnere, som pryder den ene siden av seddelen.

Om noen år er det for sent. Da forsvinner både portrettet av Kristian Birkeland og forskningshistorien han bidro til fra 200-lappen.

Norges Bank er nemlig i ferd med lage nye motiver for pengesedlene våre.

Romforskningens far

Kristian Birkeland ruver i norsk og internasjonal forskningshistorie. Jo mer vi har lært om vårt nære verdensrom fra moderne romforskning, dess viktigere er Birkelands forskningsresultater blitt. Det er omtrent som å finne gull i gamle gruver – nesten som et eventyr å følge Birkelands livsvei.

200-kroneseddelen er kanskje den beste og smarteste forskningsformidlingen noensinne her hjemme – siden dette er et produkt som alle mennesker i Norge kommer i kontakt med.

Birkeland regnes som romforskningens far, og han satte norsk nordlysforskning på det internasjonale kartet en gang for alle. Han er regnet som en av verdens største eksperimentalfysikere. Han hadde også evnen til å se praktiske anvendelser av sin forskning. Ideene og oppfinnelser hans fikk stor betydning for det industrielle Norge.

Elektrisk kanon eksploderte

Hans mislykkede demonstrasjon av sin elektriske kanon i Gamle festsal på Universitetet i Oslo er blitt historie, og den fikk uante konsekvenser. Kanonen eksploderte foran en stivpyntet forsamling, men kortslutningen satte Birkeland på nye idé. En idé som gikk ut på oksidasjon av luftens nitrogen for fremstilling av salpetersyre og kalksalpeter.

Dette ble starten på industrieventyret Norsk Hydro – som har bidratt til kunstgjødselproduskjon verden over.

Birkeland var også den første til å demonstrere røntgenstråler i Norge. Enkelte leger tvilte den gang på at røntgen kunne få noen større betydning for legevitenskapen.

Birkeland arbeidet med mange andre forskjellige anvendelser av sin forskning.

60 patenter kom fra hans kreative produksjon: Mekanisk høreapparat, strømbrytere, herding av fett, redestillering og raffinering av uren olje.

Så vi kan også takke Birkeland for både kaviar og margarin. Birkeland ble nominert til Nobelprisen hele syv ganger, men fikk den aldri.

Inspirerer fortsatt

Siden 1987 har Universitetet i Oslo i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi, Yara International og Norsk Romsenter arrangert Birkelandforelesningene for å ære vitenskapsmannen og entreprenøren Kristian Birkeland.

Hvert år inviteres internasjonale forskere innen geofysikk og romforskning, områder som er sentrale i Kristian Birkelands egen forskning, til Birkelandseminar ved Det Norske Videnskaps-Akademi.

Samme dag deles Yaras Birkelandpris ut til det doktorgradsarbeid som best møter Birkelands forskerånd.

Under den årlige konferansen European Space Weather Week i Belgia blir også Birkelandmedaljen delt ut til en verdig forsker. Så internasjonalt er Birkeland fremdeles et ikon innen forskningsmiljøene.

Virtuelt romskip

På Andøya Rakettskytefelt åpner snart Romskipet Aurora – et nytt lærings— og opplevelsessenter. Senteret inkluderer et virtuelt romskip, hvor deltagerne skal reise ut til Sola og følge en solstorm tilbake mot Jorden og se hvordan nordlyset dannes.

En topp moderne auditorium har fått navnet Kristian Birkelands auditorium.

Birkeland står også sentralt i den nye dokumentaren «Northern Lights – a life time experience» som spiller daglig på Skimuseet i Holmenkollen. Filmen forteller hele historien om nordlyset – fra myter til moderne forskning – og hvor en bør reise for å oppleve naturens eget reklameskilt.

En kunne nesten tro at 200 kroneseddelen har vært brukt som manus til filmen.

Nordlyset

I tusener av år har folk i nord latt seg begeistre av det spektakulære lysshowet på nattehimmelen.

Fenomenet har satt spor i mytologien i en rekke kulturer på den nordlige halvkule og blitt tilskrevet alt fra dansende ånder til Guds vrede.

Ordet «nordlys» eller «nordurljos» nevnes for første gang i «Kongespeilet» (1230) som også gir de første realistiske forklaringene på fenomenet.

Senere har det blitt satt frem en rekke mulige forklaringer, men det var Kristian Birkeland som gjorde det store gjennombruddet i 1896 da han fremla sin teori om at nordlyset blir til ved at partikler fra Sola blir avbøyet av Jordas magnetfelt og dratt ned mot polene der de kolliderer med atmosfæren og skaper dette magiske lyset.

Bygde eget verdensrom

For å bevise sin egen teori bygde han sitt eget lille verdensrom i laboratoriet – det berømte Terrella-eksperimentet – der han skapte kunstig nordlys.

Eksperimentet besto av en vakuumtank av glass med en metallkule som forestilte Jorda.

Inni kulen var det en magnet som representerte jordens magnetfelt. Kula malte han med fluoriserende maling. Når han bombarderte jordkloden med elektroner, observerte han både nordlys og sørlys – og beviste dermed at lyset ville opptre samtidig og ha samme form ved begge polene.

Først i 1966 kunne NASA bekrefte Birkelands teori og forsøk ved hjelp av satellitter.

På Norsk Teknisk Museum i Oslo kan du se kammeret som Birkelands brukte til å lage kunstig nordlys. Terrella-eksperiment var et verdensrom i en glassboks og kalles også Birkelands verdensrom. Eksperimentet var ble konstruert av Birkelands assistent Olaf Devik.

Polarstjernen

Historien om Birkeland og nordlyset er gjenfortalt på 200-kroneseddelen. På forsiden, bak portrettet av Birkeland stiger nordlyset opp mot Polarstjernen som igjen er plassert sammen med kjente stjernebilder som Karlsvogna og Lille Bjørn.

Følger en de to fremre stjernene i Karlsvogna oppover finner en Polarstjernen. En snøkrystall symboliserer den kalde årstiden hvor nordlyset er synlig. Helt til venstre er en tegning av Terrella-eksperimentet til Birkeland.

Baksiden av seddelen viser et kart over Skandinavia og Arktis der nordlysovalen er tegnet inn – området der nordlyset dannes.

På seddelen har en fokusert på dagnordlyset der ovalens lokalisering på dagtid er tegnet inn og som da ligger over Svalbard. Nordlysovalen er sentrert rundt den magnetiske polen som er markert på kartet. Den ligger i dag nær Canadas Ellesmere Island.

Når Jorda roterer vil nattnordlysdelen av ovalen roterer inn over Nord-Norge. Oppdagelsen av nordlysovalen og dagnordlyset var viktige bidrag til moderne romforskning.

Nederst til høyre er en illustrasjon av Birkelandstrømmen – hvordan Birkeland tenkte seg de elektriske strømmene som settes opp i forbindelse med nordlyset.

Usynlig komet

På 200-kroneseddelen finnes det en usynlig komet til venstre for portrettet av Kristian Birkeland – der hvor Karlsvogna ligger. Kometen kan kun sees i ultrafiolett lys. Grunnen til at det er en komet her er at Birkeland også ga viktige bidrag til forståelsen av formen på komethaler og dermed også eksistensen av solvinden. Alle de norske sedlene har et slikt vannmerke som er knyttet til personen som er avbildet.

Forskningsformidling og rekruttering

Bedre forskningsformidling enn 200-kroneseddelen er det vanskelig å se for seg.

Dette er en seddel som kunne vært pensum i ethvert klasserom. Verdensrommet, Sola og nordlyset egner seg til å begeistre og stimulere elever til undring og økt interesse for naturfag.

Vi har derfor store forventninger til Regjeringen og Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om store løft for realfaget i fremtiden.

Forskere som vaktmestere

Videre må norsk romforskning løftes slik at Norge som nasjon kan videreføre arven etter Birkeland. Norske forskere må få nok midler til å utnytte den flotte forskningsinfrastrukturen som er blitt bygget opp i Nord-Norge og på Svalbard.

Vi må ikke la dem bli degradert til vaktmestere som bare passer på at ting virker – mens forskere fra hele verden strømmer til Norge for å utnytte instrumentene våre.

Tiden snart over for seddelen

En seddel som gir fysisk innsikt i naturens mest spektakulære lysfenomen. Dette skjer samtidig som nordlysturismen har tatt helt av og vinterturismen er for første gang større enn sommerturismen. Mens turistene legger igjen milliarder av kroner her i Norge for å se nordlyset ser det ut som om tiden renner ut for den berømte nordlysseddelen.