Viten

Hva kan en 9000 år gammel trestokk bevart i et tjern på snaufjellet fortelle oss om fortidens klima?

Botaniker Aage Paus drar inn en diger rugg av en furustokk på Raphamn, rett sør for Rondane. Furustokken er datert til å være 9000 år gammel.

Jakten på gamle trestokker over dagens tregrense gir klimasvar.

  • Reidar Müller, geolog og forfatter
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I tre dager har Aage Paus og jeg jaktet etter eldgamle trestokker på snaufjellet rett sør for Rondane. Vi vakler over mose og lyng langs myter og vann, stanser opp og skuer ned i myrer og vann.

I over 15 år har Paus, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, forsket på dette, noe som har gitt han tilnavnet von Stock. For noen kan det kanskje fortone seg som en obskur hobby, men for oss dreier det seg om så mye mer, som det å forstå hvordan klimaet har endret seg tilbake i tid.

Reidar Müller er geolog og forfatter.


Etter et par timers leting ser vi endelig konturene av en flere meter lang furustokk, tykk og kraftig, som hviler i et lite tjern, drøye hundre meter over dagens skoggrense. Der vi står kan det være vanskelig å forestille seg at det en gang vaiet svære furukjemper på den i dag golde og treløse vidda.


Syndflod eller klimaendringer?

Sammen har Paus og jeg satt i gang et lite forskningsprosjekt: Vi skal finne ut når skogen dekket vidda her sør for Rondane. Området er ikke helt tilfeldig plukket ut, for her har jeg helt siden barnsben ferdes på kryss og tvers.

Nå tar Paus frem en egendesignet kasterive og hiver den ut i tjernet. På første kast bommer han, også på andre, men så på tredje får han endelig feste. I det han drar den svære trestokkruggen opp på land, forteller Paus at da han begynte å bli lei fisking, startet han med å lete etter trestokker. Flere hundre trestokker har han dratt opp av tjern og myrer over dagens skoggrense.

Men hva betyr trestokkene egentlig? Før i tiden skapte trestokkene undring. I gamle sagn sies det at syndfloden brakte dem med seg og skyllet dem over den norske fjellheimen. For snaue hundre år siden ble de, som også er rådende syn i dag, knyttet til et varmt klima etter istiden.

  • Les også: Skogen og trærne stadig når nye høyder. Dette er ikke godt nytt

For skogen er som en temperaturmåler: For hver grad middeltemperaturen øker om sommeren, stiger skoggrensen med omtrent 170 høydemeter. Av den grunn var store deler av Hardangervidda, Jotunheimen og snaufjellet her sør for Rondane dekket av skog.

Klimaet etter istiden

Med furustokken liggende i lyngen foran oss, løfter Aage frem en liten sag, prøveposer, tusj og notatblokk ut av sekken. Vi sager gjennom furustokken. Den ser nesten nyhugd ut siden den er blitt bevart i det kalde, oksygenfattige tjernet. Biter av furuen legges i en pose og tas opp i sekken. Prøvene skal vi sende til et laboratorium i Polen for C14-datering.


Så dumper vi furuen ut i vannet, og fortsetter letingen. Vi er ikke de eneste som er fascinert av disse gamle stokkene. Nylig meldte NRK om en møbelsnekker som hadde snekret et spisebord av et par 7000 år gamle stokker funnet i Nore i Uvdal. Tenk det, sto det i NRK-artikkelen, at stokkene var flere tusen år eldre enn pyramidene i Egypt. I gamle dager brukte folk fossilt tømmer til seterkoiene. Da slapp de å frakte tømmeret fra skog i lavlandet.

Botaniker Aage Paus og geolog Reidar Müller har dratt inn nok en stokk. Den viste seg å være 8500 år gammel.


Vi får en god fangst i løpet av feltturen vår: Ikke mindre enn ni furustokker finner vi oppe på snaufjellet, mer enn hundre meter over dagens skoggrense.

Varmere sommere enn i dag

Etter to måneder får vi resultatene fra laboratoriet. I en e-post skriver Paus at furustokken ikke er mindre enn 9000 år gammel. Alderen på de andre stokkene varierer fra 6900 til 9250 år. Dette passer som hånd i hanske med de tidligere funnene til Paus.

Rekorden til Paus er en 9700 år gammel furu som han fant 300 meter over dagens skoggrense. Våre funn bekrefter at skogen sto høyere rett etter istiden.

Hovedsakelig er det en følge av at somrene var så mye som 1,5 grad varmere enn i dag. Men hvorfor var klimaet gunstigere?

Ni prøver ble hentet fra ulike furustokker under feltarbeidet på Raphamnfjell, sør for Rondane.

Først og fremst skyldes det astronomiske forhold. For Jorden vingler litt på sin ferd rundt solen. Rett etter siste istiden befant Jorden seg derfor nærmest solen midtsommers og lengst fra ved vintersolverv (omvendt fra i dag). Av den grunn var somrene varmere enn i dag, mens vintrene var kjøligere.

Da klimaet for alvor ble kjøligere for om lag 7500 år siden beveget skoggrensen seg sakte nedover fjellsidene.


Varmest etter istiden

I e-posten påpeker Paus opprømt en annen sak: Resultatene viser at de eldste funnene våre befinner seg høyest til fjells. Sannsynligvis betyr dette at det var varmest for om lag 9000 år siden og at skoggrensen deretter trakk seg sakte nedover.

Dette er en av kjepphestene til Paus: Klimaet var faktisk varmest rett etter istiden, og ikke i den såkalte høyvarmetiden for mellom 8000 til 4000 år siden, da varmekjære edelløvskoger var langt mer utbredt enn i dag.

Trestokker i tjern og myrer på snaufjellet kan fortelle oss om tidligere tiders klima og skoggrenser.


Selv om klimaet var generelt varmere rett etter istiden enn i dag, forekom det korte perioder med et kjøligere klima. Det skjedde som en følge av at enorme bre-demte sjøer brast i Nord-Amerika og Østersjøen, for henholdsvis 8200 og 9700 år siden. Store mengder iskaldt ferskvann rant ut i havet og svekket Golfstrømmen, eller den nordatlantiske strømmen.

Klimaet endrer seg hurtig

Sporene etter disse kjølige hendelsene, i form av grove sandlag, finner Paus i sedimentkjerner fra innsjøer på blant annet Dovre. For Paus er dette et varsko: Det viser hvor hurtig klimaet forandrer seg hvis havstrømmene blir forstyrret.

Trestokkene forteller oss om fortidens klima, men de hjelper oss også med å forstå fremtidens. Nå beveger skogen seg på ny oppover fjellsidene som en følge av mindre beiting og et varmere klima. Det er ikke noe nytt, det har skjedd før. Skogen tar igjen det tapte.

Reidar Müller er aktuell med boken «Skogens historie».

Les mer om

  1. Klimaendringer
  2. Klima
  3. Viten
  4. Skog