Viten

En 300 millioner år lang fødsel

Varme fra klodens indre sørger for at jordas overflate er i stadig endring. Den fører til at kontinenter kolliderer og rives fra hverandre. Dette kalles i geologiens verden for tektonikk.

Historien om den gang Grønland forlot Norge og dannet Atlanterhavet er så god at noen burde laget sakte-tv av den.

  • Postdoktor Ved Institutt For Geofag Ved Universitetet I Oslo
  • Kjetil Indrevær
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Er du som meg og synes kaffeautomaten på jobb er altfor treg, samtidig som du likevel fant tid til å sitte i timevis og stirre tomt på direktesendingen fra fjellpartiet «Mannen» som aldri raste og «Hurtigruten – minutt for minutt»?

Da er sjansen stor for at du liker tektonikk.

Tektonikk er et samlebegrep for hvordan kontinenter flytter seg i forhold til hverandre – hvordan de kolliderer og danner store fjellkjeder og hvordan de rives opp i biter og danner nye hav. Til tross for sin voldsomme natur er tektoniske prosesser så langsomme at de slår knockout på både «Hurtigruten – minutt for minutt» og fjellpartiet «Mannen».

Illustrasjon: Kjetil Indrevær

For å sette tidsbruken i perspektiv kan vi se nærmere på hvordan Atlanterhavet blir dannet. Jeg skriver "blir dannet", fordi de samme tektoniske prosessene som engang rev Grønland vekk fra Norge og banet vei for Atlanterhavet fremdeles er aktive. Atlanterhavet blir stadig bredere – med en hastighet på hele 2 cm i året. Skulle Hurtigruten seilt med samme hastighet fra Bergen til Kirkenes ville den brukt over 100 millioner år på reisen.

Lang og komplisert fødsel

Historien om Atlanterhavet starter lenge før vi fikk se det norske folk vinke hemningsløst til kameraene på Hurtigruten. Faktisk begynte prosessen som skulle dele Norge og Grønland lenge før mennesket, ja til og med dinosaurene, var påtenkt. Oppdeling av kontinentet besto av en rekke faser med oppsprekking der strømmer i mantelen rev og slet i kontinentet slik at jordskorpen sprakk opp og ble stadig tynnere.

En periode med oppsprekking varte gjerne noen titalls millioner år, etterfulgt av noen titalls millioner år med pause, før oppsprekkingen igjen tiltok.

Et tverrsnitt gjennom en ung versjon av Atlanterhavet viser hvordan strømmende mantel dyttet på og rev Grønland og Norge fra hverandre. Ny havbunnskorpe dannes fra størknende mantel langs midthavsryggen etterhvert som kontinentene glir fra hverandre. Mantelstrømmene er fremdeles aktive i dag. Illustrasjon: Kjetil Indrevær

Atlanterhavets fødsel tok faktisk så lang tid at dinosaurene rakk å komme til, vandre rundt på kloden i 150 millioner år, for så å bli utryddet med et smell (les: meteorittnedslag) mens fødselen enda pågikk. Først for "bare" 55 millioner år siden skilte Norge og Grønland endelig lag. Magma strømmet opp i gapet som oppsto mellom dem og dannet havbunnsskorpe – Atlanterhavet var født!

Brødsmuler gir svar

For å nøste opp i denne komplekse historien har geologer fulgt de minste spor etter svar. På samme måte som et smulete kjøkkengulv kan fortelle deg hva du har spist til middag den siste tida, kan de minste spor i naturen fortelle om storslagen fortid. En type spor, kalt forkastninger, finner vi på land langs kysten av Norge den dag i dag.

Forkastninger er bratte soner av oppknust stein. De skiller blokker av fjell som gled i forhold til hverandre da jordskorpen sprakk opp. For geologer er forkastningene som arkiver som forteller hvordan kontinenter kan rives i to.

Slik ser Atlanterhavet ut i dag. Pilene peker på en sammenhengende undersjøisk fjellkjede (midthavsrygg) som kan følges fra sør i Atlanterhavet, tvers over Island, forbi Svalbard og inn i Polhavet. Det er langs denne ryggen at Atlanterhavet stadig blir bredere. Illustrasjon: Kjetil Indrevær

Et annet spor vi kan forfølge kan få Bellonas leder Frederic Hauge til å sette Atlanterhavet i halsen. Dataene som gjennom årenes løp er blitt samlet inn i søket etter olje og gass på norsk sokkel trenger ikke nødvendigvis å brukes til å finne olje. Vi kan også bruke dataene til å kartlegge avsetninger av leire og sand i undergrunnen avsatt gjennom millioner av år som en del av Atlanterhavets fødsel. I vår jakt etter olje har vi også fått en bedre forståelse av hvordan havet i vest ble til.

Mer i vente

Atlanterhavet blir stadig bredere, men vokser på bekostning av andre hav. Stillehavet er en av taperne og blir smalere for hvert år som går. Om omtrent 50 millioner år vil Amerika kollidere med Asia.

Jeg håper NRK allerede nå griper sjansen og starter en direktesending fra Stillehavet. Dette kan bli riktig så søvndyssende.

Les også

  1. Klimaendringene presser fisken nordover

  2. Uviten: Den virkelige klimaskepsisen