Lav tillit til dekningen av innvandring

Aktivister og forskere kritiserer mediene for å skrive for negativt om innvandrere. Men svært mange lesere mener pressen ikke er kritisk nok.

Debatten om medienes dekning av innvandring er både intens og polarisert. På den ene siden kritiseres mediene for å framstille innvandring som en samfunnstrussel, forsterke fordommer og skape fiendebilder. Sterke røster fra motsatt hold hevder at mediene driver skjønnmaling og unngår å ta opp de virkelig problematiske sidene ved innvandringen til Norge.

Debattanter refererer gjerne til folkemeningen, men hvordan publikum faktisk oppfatter innvandringsnyheter, og hvordan deres syn på mediene henger sammen med deres holdninger til innvandring, vet vi faktisk lite om.

Hvem skal få bli?

For å finne svar på disse spørsmålene har vi kombinert omfattende innholdsanalyser av mediedekningen av innvandring med representative holdningsundersøkelser av folks syn på innvandring og medier. Vi har hatt særlig fokus på debatten om irregulær innvandring, ofte omtalt som illegal innvandring. Dette dreier seg om personer som er her uten gyldig oppholdstillatelse, såkalte papirløse.

Spørsmål om hvem som har rett til å få bli i landet, hvor grensene skal settes og hvem som må avvises, tar opp i seg hovedkonfliktlinjer i innvandringsdebatten. Vi lever i en tid der ”verden er på vandring” – flere enn noen gang søker etter muligheten til å emigrere – bort fra trusler, farer og konflikt, fra fattigdom og hemmende samfunnsstrukturer. Med slike migrasjonsstrømmer støter ulike verdier og hensyn sammen. Universelle menneskeretter og internasjonal solidaritet brytes mot statlig suverenitet, nasjonale velferdssystemer, stabilitet og sikkerhet.

Mediedekningen

Hvordan dekker mediene disse problemstillingene? En lang forskningstradisjon har konkludert med at det er de negative sidene, skremselsbilder og stereotypier som har dominert mediedekningen av innvandring, både i Norge og andre vestlige land. Mange studier har pekt på at innvandring i stadig sterkere grad er blitt knyttet til kriminalitet, behov for økt kontroll og argumenter for en strengere innvandringspolitikk.

Tidligere forskning har videre pekt på at innvandrerne selv sjelden får uttale seg, og forblir passive objekter i nyhetene.

Nyere forskning nyanserer dette bildet noe ved å framheve at mediene tildeler innvandrerne roller både som ofre med behov for beskyttelse, helter som fortjener respekt og som trusler for samfunnet. Forskningstradisjonen er preget av kvalitative dybdestudier som i mindre grad har gitt en bred oversikt. Vi har derfor gjennomført en større sammenlignende innholdsanalyse av norske, franske og amerikanske nyhetsmediers dekning av irregulær migrasjon over en periode på 18-måneder (2011-12).

Samtidig spurte vi representative utvalg av publikum i de tre landene hva de mente om innvandring og mediedekningen av tema knyttet til immigrasjon, med spesielt fokus på irregulær innvandring.

Forenkling og nærhet

Innholdsanalysen viser at mediene legger større vekt på de humanitære sidene ved irregulær innvandring enn det tidligere forskning skulle tilsi. Norske medier spesielt har en sterkere vektlegging av de vanskelige forholdene irregulære innvandrere lever under enn franske og amerikanske medier. Den norske dekningen er mindre myndighetsdominert og slipper til flere immigranter og deres støttespillere enn franske og amerikanske medier gjør.

Et annet hovedfunn er at den norske nyhetsdekningen i perioden 2011-12 vektla flere store enkeltsaker, der historiene til enkelte irregulære migranter formidles. I så mange som to tredjedeler av de norske sakene brukes enkelthistorier for å presentere saken, betydelig mer enn i den franske og amerikanske dekningen. Samtidig finner vi at når norske medier løfter fram enkelteksempler, begrenses bakgrunnsinformasjonen. Denne forenklingen er mest markert i den norske dekningen sett i forhold til amerikansk og fransk journalistikk på temaet.

Folket er mer kritisk

Opinionsundersøkelsene bekrefter at irregulær innvandring står høyt på den offentlige dagsorden. Publikum mener at irregulær innvandring er et svært viktig tema. I likhet med andre undersøkelser viser vår studie at et flertall ønsker en mer restriktiv asyl— og innvandringspolitikk. Jo mer kritisk de spurte er til dagens innvandringspolitikk, jo mer engasjert er de i spørsmålet om irregulær innvandring spesielt. Fem sentrale funn fra opinionsundersøkelsene, med vekt på resultatene for Norge er:

• Tidligere forskning har vist at publikum generelt er kritiske til mediene. Jo sterkere engasjert man er i en sak, desto mer skeptisk og misfornøyd er man med medienes dekning av den. Det er derfor ikke overraskende at vi finner flere misfornøyde enn fornøyde når vi spør om publikum er tilfreds med innvandringsdekningens omfang, saklighet og perspektivbredde. En betydelig gruppe opplever at mediene vinkler temaet skjevt i forhold til deres egne oppfatninger.

• Et oppsiktsvekkende funn er at et flertall av de spurte mener mediene burde fokusert mer på kriminalitet knyttet til irregulær migrasjon og på behovet for grensekontroll og utvisning. Opinionen er imidlertid delt her, et betydelig mindretall ønsker mer fokus på de irregulæres humanitære situasjon.

• I norsk offentlighet har debatten om irregulær innvandring de siste årene ofte handlet om barnas situasjon. Publikum er splittet i synet på om mediene gir tilstrekkelig oppmerksomhet til nettopp barna. Mens 40 prosent av de spurte ønsker mer oppmerksomhet om barna, mener 32 prosent at mediene har gitt for mye plass til denne gruppen. Kritikken mot dette fokuset er tydeligere enn skepsisen mot andre vinklinger og tema.

• Enkelthistorier blir ofte brukt av journalister og interessegrupper for å øke publikums interesse, sympati og engasjement for nyheter om irregulær innvandring. Publikum er derimot skeptisk til at mediene vektlegger individuelle eksempler. Tre av fire mener at enkelthistoriene overser temaets kompleksitet. Det er de som ønsker en mer restriktiv innvandringspolitikk som er mest kritiske, mens de som ønsker en mer liberal innvandringspolitikk er mer åpne for enkelhistoriene.

• Vi finner at det er en sammenheng mellom lav tillit til mediene, en oppfatning om at mediene gir en skjev fremstilling av innvandring og ønsket om en strengere innvandringspolitikk.

Publikum reagerer

Hvordan skal vi forstå publikums skepsis til innvandringsdekningen? Mediene har flere samfunnsoppgaver. På den ene siden tilsier presseetikken at mediene skal rapportere om viktige samfunnstrender og ta opp spørsmål folk er opptatt av. På innvandringsfeltet kan det se ut til at norske medier ikke reflekterer de tema publikum er mest opptatt av. Vi finner for eksempel liten medieoppmerksomhet rundt mulige negative konsekvensene av irregulær innvandring, som økt kriminalitet, følger for arbeidslivet eller truet sikkerhet.

På den andre siden skal mediene være de svakes forsvarer og beskytte “enkeltmennesker og grupper mot overgrep” (Vær Varsom-plakaten, punkt 1.5). Våre innholdsanalyser viser at norske journalister vektlegger de irregulæres perspektiver og framhever enkelteksempler. Gjennom å fortelle individuelle historier og vise hva irregulære migranter sliter med, drømmer om og lever med i hverdagen, gir nyhetsmediene innsikt i situasjonen til en gruppe mennesker som ellers er ekskludert fra samfunnsfelleskapet.

Samtidig finner vi at enkelthistoriene ofte utelater bakgrunnsinformasjon og gir lite rom for å presentere ulike synspunkter, noe publikum i våre undersøkelser tydelig reagerer på.