Viten

Hvor alvorlig er covid-19 for pasienter med kreft?

De som sannsynligvis er mest sårbare, er de som mottar behandling nå.

Vi har ingen holdepunkter for å tro at alle som enten nylig eller tidligere har fått en kreftdiagnose, er like utsatt for alvorlige komplikasjoner dersom de skulle bli smittet. Men pasienter som har fått stråling mot lungene eller er under pågående behandling, er ekstra sårbare, skriver artikkelforfatterne. Shutterstock/NTB scanpix

  • Giske Ursin, direktør Kreftregisteret
  • Tom Børge Johannesen, nestleder, Registeravdelingen, Kreftregisteret
  • Ingrid Stenstadvold Ross
  • Åslaug Helland, forskningsleder, Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus
  • Sigbjørn Smeland, klinikkleder, Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Kreftpasienter er blitt nevnt som en gruppe med økt risiko for alvorlig sykdom, dersom de skulle bli smittet av det nye koronaviruset. Men hva betyr egentlig det? Er alle som har eller har hatt kreft like utsatt?
Det enkle svaret er nei, det tror vi ikke.

Vi har ingen holdepunkter for å tro at alle som enten nylig eller tidligere har fått en kreftdiagnose, er like utsatt for alvorlige komplikasjoner dersom de skulle bli smittet.

Det er bra, fordi det ville dreid seg om veldig mange mennesker. I Norge har nesten 300.000 av oss fått en kreftdiagnose en eller annen gang i løpet av livet.

Øverst fra venstre: Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret, Tom Børge Johannesen, nestleder, Registeravdelingen, Kreftregisteret, Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen, Åslaug Helland, forskningsleder, Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus og Sigbjørn Smeland, klinikkleder, Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus.

Hva vet vi nå?

Vi har fremdeles veldig lite data om sammenhengen mellom viruset og ulike helsetilstander. En utfordring er at inndelingen har vært veldig grov i de første studiene som har fokusert på «underliggende» sykdommer.

Kina har så langt den største studien om kreft og covid-19. Studien konkluderer med at kreftpasienter både er mer utsatt for smitte og for å få alvorlige komplikasjoner, særlig de som hadde fått cellegift i løpet av den siste måneden.

Studien får imidlertid kritikk fordi antallet undersøkte pasienter er lavt, totalt 1590 pasienter, derav 18 kreftpasienter. I tillegg var mange av de med kreft også eldre eller røykere – faktorer som i seg selv øker risikoen for alvorlige forløp.

Les også

Behandling av koronavirus: Dette er alternativene og dilemmaene

Influensa og kreft

Siden vi fortsatt har så kort erfaring med det nye viruset, støtter helsemyndigheter over hele verden seg foreløpig på det vi vet om andre lignende infeksjonssykdommer, som for eksempel influensa og kreft.

I anbefalingene om influensavaksine generelt er kreftpasienter ikke inkludert i risikogruppen, men derimot pasienter med redusert immunforsvar. Det er nemlig ikke alle kreftpasienter som har nedsatt immunforsvar. I første rekke gjelder det pasienter som får cellegift eller nylig har gjennomgått intensiv behandling, som benmargstransplantasjon.

Selv for disse pasientene vet vi at det særlig er bakterieinfeksjoner som er truende, og i mindre grad virusinfeksjoner. Det samsvarer med studier som er gjort på influensa hos kreftpasienter, der det ikke ble funnet økt dødelighet sammenlignet med andre innlagte pasienter.

Hvem er særlig utsatt?

Hvilke kreftpasienter er særlig utsatt for alvorlig covid-19-forløp?
Det vet vi altså ikke sikkert

Vi har ingen grunn til å tro at det er alle 300.000 med en kreftdiagnose i sin sykdomshistorikk. Hva med de 100.000 som har fått kreft de siste fem årene og som går til behandling eller kontroller?

Det er ikke klart at alle de er spesielt utsatt heller. En hypotese er at det kun er de som er svekket generelt, enten av sykdommen eller av behandlingen, eller har andre risikofaktorer, som er særlig utsatt.

Det er ingen sikre holdepunkter for at kreftpasienter generelt har høyere risiko for alvorlig forløp enn resten av befolkningen i samme aldersgruppe.

Trolig er det andre sykdommer og livsstilsfaktorer, som røyking og overvekt, som er mer avgjørende.

15.000 kan ha økt risiko

For pasienter som har fått stråling mot lungene eller er under pågående behandling, er det nok likevel grunn til å være ekstra oppmerksom.
Hvor mange pasienter utgjør dette totalt?

Vi vet ikke eksakt, men foreløpige beregninger fra Kreftregisteret viser at omtrent 15.000 pasienter kan ha økt risiko som følge av disse faktorene. Det er et høyt tall, men betraktelig lavere enn både 100.000 og de totalt 300.000 som er blitt rammet av kreft i løpet av livet.

Uansett trenger vi mer informasjon omkring helsetilstand og underliggende sykdommer hos dem som utvikler alvorlig sykdom og dem som dør av koronaviruset.

Denne kunnskapen får vi ved å koble sentrale helseregistre for å sammenligne grupper systematisk og justere for blant annet alder og andre sykdommer. Dette gjøres nå.

Les også

Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19

Viktig å beskytte denne gruppen

De som sannsynligvis er mest sårbare, er altså de som mottar behandling nå. Det er denne gruppen det er så viktig å beskytte mot covid-19. Det er nettopp for å beskytte kreftpasienter som må komme til sykehusene, at det er essensielt at landets kreftsykehus har streng infeksjonskontroll. Det er en klar lærdom fra Italia og Spania, og det er innført strenge tiltak for at sykehus skal være mest mulig trygge.

Vi opplever at en del kreftpasienter er usikre på hvordan de skal forholde seg i denne situasjonen, og om det beste vil være å utsette behandlingen litt. Til dem vil vi si at med mindre deres behandler har sagt noe annet, så er det både lurt og tilrettelagt for at de skal følge sin planlagte behandling.

Det er viktig å understreke at for de fleste pasientene vil kreftsykdommen i seg selv være en større trussel enn en eventuell covid-19.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Kreft
  3. Koronaviruset
  4. Influensa
  5. Sykdom
  6. Forskning og vitenskap
  7. Viten

Koronaviruset

  1. NORGE

    Sy munnbind selv? Slik blir myndighetenes anbefalinger.

  2. DEBATT

    Om munnbind og sykkelhjelmer: Derfor er det unødvendig med påbud

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. NORGE

    Massetesting skal hindre ny nedstenging. De største byene mangler planer for å få det til.

  5. KOMMENTAR

    Det er et nederlag at folk med lav utdannelse ikke føler seg hjemme i det norske tillitssamfunnet

  6. VERDEN

    Plutselig er det smitteutbrudd der viruset nærmest var borte. Dette kan vi lære av utbruddene.