Viten

Klimadebatt: – Optimistene har mye å svare for

Filosof Arne Johan Vetlesen mener vi kan se resultatene av at optimistene har hatt stor makt i klimaspørsmålet.

  • Jeanette Sjøberg
    Jeanette Sjøberg
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvor villige er vi til å endre adferd for å bidra til å bremse klimautslippene? Hva skal til?

Det var spørsmålet som ble stilt under debatt om klimapsykologi i Det Norske Teatret onsdag ettermiddag.

20. mars arrangerte Forskningsrådet og Aftenposten Horisont-konferansen, der årets tema var «Forskning som redder verden».

Se debatten om klimapsykologi øverst i saken:

Per Espen Stoknes (t.v.) er teknologioptimisten, mens Arne Johan Vetlesen er selverklært pessimist på klimaets vegne. Onsdag møttes de til debatt om hva som skal få oss til å handle – pisk eller gulrot?

70 prosent av spurte nordmenn sier de har et ansvar selv for å redusere klimautslipp.

Det viser en undersøkelse fra Cicero, som har spurt 4000 nordmenn om deres holdninger til klimaendringer og hva de er villige til å gjøre for å kutte klimautslipp.

– Undersøkelsen viser at hva omgangskretsen din gjør, er avgjørende, sa professor Arild Vatn i Cicero.

Per Espen Stoknes, førsteamanuensis ved BI, er teknologioptimist, og mener vi i dag har den kunnskapen og teknologien som skal til for å løse klimakrisen.

– I vår kultur har vi en 5000 år lang tradisjon for å si at «nå går verden til helvete». Men gang på gang har vi sett at pessimistene har tatt feil, sa Stoknes under debatten.

Per Espen Stoknes (BI) har sammen med Stockholm Resilience Center utarbeidet en rapport med konkrete løsninger til å oppnå bærekraftsmålene.

– Vi er veldig sent ute

Filosof Arne Johan Vetlesen mener vi er veldig sent ute med å skulle løse klimaproblemet.

– Optimistene har mye å svare for. Optimistene har hatt mye makt, vært i ledende posisjoner i politikk og næringsliv. De har nytt stor tillit i brede lag i befolkningen, i den forbindelse med at vi har opplevd store fremskritt. Det norske samfunnet har handlet om at ting er blitt bedre – sosioøkonomisk, materielt, forbruk, trygghet, frihet – alt som er viktig for nordmenn er blitt bedre for hver generasjon, særlig siden krigen, sa Vetlesen.

– Det vi ser nå, er at den berettigede forventningen om at hver ny generasjon vil fortsette å få det bedre enn de forutgående, er i ferd med å bli problematisert, sa Vetlesen.

Pisk eller gulrot?

Ciceros undersøkelse viser at det er unge (18–29 år) som er mest bekymret over klimaendringene, og det er også de unge som i størst grad sier at de er villige til å gjøre noe med det.

Men hva fungerer best for få oss til å handle, pisk eller gulrot?

– Hvis alle får beskjed om at det går til helvete uansett, hvorfor skal vi gjøre noe da, sa Stoknes.

Vetlesen mener imidlertid frykt kan trigge handling, og viste til Greta Thunberg.

– Greta Thunberg sier: «Jeg vil ikke ha voksenverdenens, politikernes, autoritetenes håp. Jeg vil at dere skal få panikk. Jeg vil at dere skal føle på den frykten jeg føler på hver dag. Og så vil jeg at dere skal handle».

Se hele debatten mellom Per Espen Stoknes, Arne Johan Vetlesen og Arild Vatn her.

Følg debatten om klimaoppropet her:

Les mer om

  1. Debatt
  2. Klimaendringer
  3. Klima
  4. Klima og miljø
  5. Klimautslipp
  6. Viten