Viten

Ble satt ut av russerne på 50-tallet. Nå lager pukkellaksen trøbbel i Norge.

Introduksjon av fremmede arter er en av de største truslene mot bevaring av biologisk mangfold. Hensikten kan være god, men konsekvensene blir ofte det motsatte.

Pukkellaks hann i gytedrakt. Pukkellaks er svært aggressiv når den gyter og jager andre laksefisker bort fra de områdene i elven hvor de normalt oppholder seg før gyting. Mark A. McCaffrey / Shutterstock/NTB scanpix

  • Martin Malmstrøm
    PhD., seniorrådgiver ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og prosjektleder i VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES).
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

På 1950-tallet besluttet sovjetiske myndigheter at befolkningen rundt Kvitsjøen skulle få en ny matressurs å høste av. Klimaendringer bidrar til at beslutningen skaper store problemer for laksefiskene i Norge 70 år etter. Beslutningen var å sette ut yngel av pukkellaks, som hører hjemme i elver rundt det nordlige Stillehavet, både på amerikansk og asiatisk side.

I 1960 vandret gytemoden pukkellaks tilbake til elver i Russland og Norge i hopetall. I 2000 ble utsettingene avsluttet. Da var det kjent at pukkellaksen hadde etablert seg i flere vassdrag. I dag er det tallrike bestander av pukkellaks i Nordvest-Russland, og de øker.

Martin Malmstrøm, PhD, seniorrådgiver ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og prosjektleder i VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES).

373 tonn pukkellaks

I 2017 ble det fanget opp mot 373 tonn pukkellaks i Russland. Siden 2007 har det vært mye pukkellaks i elver i Øst-Finnmark i oddetallsår, og antallet økte kraftig i 2017. Da kom det også pukkellaks til elver langs hele norskekysten og i mange andre europeiske land.

Foreløpige tall for 2019 viser økte forekomster av pukkellaks i elver også i Vest-Finnmark og deler av Troms. Det kan tyde på at området med tallrik pukkellaks utvider seg.


Et hektisk liv

Til forskjell fra våre laksefisk (atlantisk laks, sjøørret og sjørøye), som gjerne lever i mange år og kan gyte flere ganger, har pukkellaks en toårig livssyklus, og alle individene dør etter gyting. Det fører til at vi har oddetalls- og partallsbestander av pukkellaks i samme elv.

Når den er i havet, ligner pukkellaksen mye på våre laksefiskarter, men den endrer utseende når den vandrer opp i elven mot gyting om sommeren. Hannene utvikler den karakteristiske pukkelen på ryggen.

På dette stadiet har pukkellaksen gått over i gytemodus og de hormonelle endringene gjør den verdiløs som menneskeføde. Pukkellaks som skal brukes til mat, må således fanges i sjøen eller straks den har gått opp i elven.

Pukkellaks har halefinner med de karakteristiske flekkene som skiller dem fra atlantisk laks. Rune Muladal / Naturtjenester i Nord


Påvirker økosystemene

Pukkellaks har egenskaper som gjør at den kan være en trussel mot våre laksefisk og biologisk mangfold i vassdragene. Den opptrer i svært store antall, og konkurrerer med våre laksefisk om plass i gyteelvene om høsten. Når yngelen kommer opp av gytegrusen om våren, kan den konkurrere med lakseyngel om mat og plass.

Pukkellaks kan påvirke økosystemene i sjøen, i ferskvann og på land negativt. Effektene er avhengige av antall pukkellaks. Noen få pukkellaks betyr lite, mens tusenvis vil ha stor effekt. I mindre vassdrag, med små gytebestander av laks, skal det ikke mange pukkellaks til før den stedegne laksen blir «overkjørt».

Les også

Torskekrisen i Oslofjorden skyldes mer enn bare klimaendringer

Yngel av laks, sjøørret og sjørøye vil bli påvirket gjennom konkurranse om mat og plass, og voksen fisk gjennom konkurranse om gyteplasser. Pukkellaks gyter tidligere om høsten enn våre laksefisker, men stimer av gyteklar pukkellaks jager andre laksefisker bort fra de områdene i elven hvor de normalt oppholder seg før gyting. Pukkellaks er svært aggressiv når den gyter.

Når hannen utvikler den karakteristiske pukkelen på ryggen, er den uegnet som menneskeføde på grunn av hormonelle endringer. Eva Thorstad

Biologisk overgjødsling

Ettersom all pukkellaks dør etter gyting, fører pukkellaks til at det blir transportert organisk materiale og næringssalter fra havet og opp i elvene. Vannkvaliteten påvirkes når den døde fisken går i oppløsning. I næringsfattige elver kan det øke produksjonen av alger og bunndyr og dermed forbedre mattilbudet for andre laksefisker. I næringsrike elver kan råtnende pukkellaks føre til for høye nivåer av organiske stoffer og næringssalter.

Gyteklar pukkellaks er bytte for både pattedyr og fugl, og utgytt og død fisk spises av åtseletere av alle slag. Det kan påvirke livet på land, for eksempel ved en oppblomstring av arter som mink og kråke.

Les også

Raske miljøendringer: Har dyrene noen sjanse til å henge med?

Klimaforandringer til besvær

Havtemperaturen i Barents- og Nordishavet har økt dramatisk de siste 20 årene. Til tross for at pukkellaksen er en kaldtvannstilpasset art, ser det ut til at den tilpasser seg høyere temperatur i nordområdene. Klimaendringer skaper ekstra hodebry med tanke på pukkellaksen.

Hodebryet er tohodet: For det første ser det ut til at pukkellaks i større grad overlever når havtemperaturen er høyere. For det andre gjør utviklingen de siste årene at det er vanskelig å basere seg på beregninger fra tidligere år, da havtemperaturene nå er langt over det som tidligere er observert. Dette medfører en rekke muligheter for uforutsette samspill med sykdomsorganismer, andre fiskearter og økosystemet generelt.

Antallet pukkellaks som vender tilbake og gyter i nordnorske og russiske elver er korrelert med temperaturen i overflatevannet det året de vandret ut. Overvåking av havtemperaturen kan derfor gi oss en indikasjon på når de største invasjonene kan komme.

Håp i hengende snøre

Det kan settes inn målrettede tiltak for å hindre at denne fremmede arten spres og etablerer seg i norske farvann. Det kommer frem av risikovurderingen som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte forrige uke. Risikovurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet og beskriver blant annet hvilke tiltak som kan benyttes.

Tiltakene kan begrense, og i enkelte tilfeller fjerne, de negative effektene på biologisk mangfold, men de krever ofte store ressurser. Hvilke tiltak som fungerer best må dessuten utredes for hver enkelt elv. Det viktigste er at tiltakene samordnes på nasjonalt og internasjonalt plan for å forhindre gjentagende invasjoner av pukkellaks.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Laks
  2. Fisk
  3. Forskning og vitenskap
  4. Viten

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norske fiskere tok 31,5 tonn av denne uønskede laksetypen i fjor

  2. VITEN

    Forskere: Slik kan vi lure hivviruset til å avsløre seg selv

  3. VITEN

    Et grønt kosthold kan også være dårlig for klimaet

  4. VITEN

    Smarte materialer kan gi grønn energiboom

  5. VITEN

    Det er ikke alltid enstemmighet og overveldende beviser er et gode

  6. VITEN

    Brystkreft: Kan statistikk og matematikk redde like mange liv som nye medisiner?