Kortreist raps i fôret gir bedre kjøtt og dyrehelse
Forsøk med fôring av norsk edelgris viser positiv effekt av lokale råvarer. Det kan gjøre oss mindre avhengige av import.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
I en verden i krise ser man tydelig behovet for en større grad av selvforsyning for å sikre mat på bordet og fôr i fjøset. Husdyrnæringen i Norge er i stor grad avhengig av import av proteinrike råvarer. Men det finnes også gode, nære råvarer som egner seg godt som proteinkilder til dyrene våre. Kortreist raps viser seg å gi bedre kjøttkvalitet i tillegg til en helsegevinst hos griser.
I fjøset på Ås gård har vi i forskningssenteret Foods of Norway gjort flere forsøk med norsk edelgris som vi har gitt kortreist fôr basert på raps fra Norge og nabolandene våre, sammen med korn og åkerbønner dyrket i Norge.
Disse lokale råvarene har vi brukt som alternativer til andre proteinkilder, for eksempel soya, som vi i dag importerer fra utlandet. Vi fant ut at grisene som fikk det kortreiste fôret, vokste like mye og med like god fôrutnyttelse og kjøttprosent som de grisene som fikk fôr basert på importert soya.
Rødere kjøtt
Ikke minst hadde det alternative fôret også en positiv effekt på kjøttkvaliteten. Resultatene viste at kjøttet fra grisene som hadde spist raps og åkerbønner, hadde en friskere, rundere, søtere og mer langvarig kjøttsmak. Dette kan knyttes til metabolittene i kjøttet, som er små molekyler fra metabolismen i musklene.
Kjøttet fra disse grisene hadde også lengre holdbarhet, og kjøttet hadde en høyere pH-verdi, noe som gir saftigere kjøtt, og en friskere, rødere farge på svinekjøttet. Forsøket ble gjennomført i nært samarbeid med industripartnerne til Foods of Norway – Felleskjøpet Fôrutvikling, Norsvin, Nortura og Animalia.
Bedre helse og velferd
I forsøkene vi har gjort med smågris og slaktegris, har vi i tillegg sett at det kortreiste rapsfôret ga dyrene bedre tarmhelse. Fôret ga tydelige forskjeller i mikrofloraen i tarmen.
De rapsfôrede grisene hadde mer bakterier som bryter ned fiber og som produserer de gunstige, kortkjedete fettsyrene i tarmen. Sammenlignet med griser gitt et soyabasert fôr, førte rapsfôret også til en økning av andre bakterier knyttet til positive helseeffekter, samt en reduksjon av bakterier som kan føre til sykdom (for eksempel Clostridium perfringens og Parabacteroides).
Hos smågris som fikk rapsfôr, så vi også at tarmen var mer robust. Grisene hadde en mer stabil tarmflora og ble raskere friske ved utbrudd av diaré. De hadde også færre tilfeller av den milde betennelsen i tarmen som vi så hos de grisene som fikk soya i fôret. Vi så en tydelig sammenheng mellom forekomst av betennelse og sammensetningen av bakteriefloraen i både tynntarm og tykktarm hos grisene. Dette tyder på at rapsfôret ga friske griser med god tarmhelse.
Hva skjer med tilgangen til såfrø i krisetider?
Raps – kortreist og bra
Rapsen brukt i forsøkene er hovedsakelig produsert i nabolandene våre, blant annet i Sverige og Baltikum, men også i Norge. Raps er en proteinrik råvare som er både billig og tilgjengelig i store kvanta, da det dyrkes i store mengder i Europa. I Norge bruker vi det meste av våre dyrkbare landarealer til korn, men raps kan også dyrkes under norske forhold, da planten er hardfør og tåler noe frost.
Rapsfrø inneholder mye olje med en gunstig fettsyreprofil, og rapsmelet som er igjen etter oljeutvinningen, inneholder om lag 35 prosent protein. I tillegg har det gunstige aminosyrer for dyras behov, ettersom aminosyrene er byggesteinene til proteinet i kroppen. Raps inneholder også naturlige antioksidanter. Disse overføres til svinekjøttet og kan ha en positiv effekt på kvaliteten.
Likevel, rapsmelet har fortsatt et lavere proteininnhold enn soyamelet vi bruker i dyrefôr i dag, noe som begrenser bruken. Raps har også et høyere fiberinnhold og mer uløselige fiber. Dette reduserer fordøyeligheten av fôret til en viss grad, men det er også denne fiberen som bidrar til å bedre dyrenes tarmhelse.
Norsk gran kan bli til iskrem og ost
Forminsker karbonavtrykket
I den situasjonen vi har i verden i dag, ser vi viktigheten av matsikkerhet og muligheter for å øke selvforsyningsgraden vår. Å ta i bruk lokale og kortreiste fôrressurser som raps og åkerbønner som proteinkilder til dyrene våre, har beviselig stort potensial for å sikre forbrukerne trygg og god mat, samt for å forminske karbonavtrykket vårt.
Når vi i tillegg ser de positive effektene et slikt fôr har på både dyrevelferd og sluttprodukt, blir det spennende å se hvor de funnene vi har gjort i Foods of Norway kan lede oss.
