Viten

Vi vet fremdeles ikke om fengselsstraff virker. Hvorfor er det så vanskelig å forske på? | Atle Fretheim

Vi synes det er etisk problematisk å la et myntkast avgjøre om en person skal sperres inne eller ei. Det er synd.

Debatten om virkningene av fengselsstraff har pågått i over hundre år. Dessverre er kunnskapsgrunnlaget fremdeles tynt, skrives Atle Fretheim. Bildet viser de nye cellene i Oslo fengsel i 1975. Hver innsatt hadde sovesofa, bord, stol, radio samt kaldt og varmt vann til egen rådighet. Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Aftenposten

  • Atle Fretheim
    Fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er en iboende refleks hos de fleste av oss å ville reagere hardt mot personer som utøver grov vold. I lys av den siste tids voldshendelser i Oslo, er det foreslått å senke terskelen for å sperre inne unge lovbrytere, i håp om at det vil få dem på rett kjøl.

Tanken er at disse ungdommene ville hatt godt av å være «på en plass der de lærer disiplin, går på skole, står opp om morgenen og får arbeidstrening.».

Hvorvidt det stemmer at fengselsstraff bidrar til færre lovbrudd, er et spørsmål vi burde kunne besvare, selv om svaret antagelig avhenger av hva slags lovbrudd og fengselsstraff det er snakk om.

Det er også viktig å ha klart for seg hva man mener med «færre lovbrudd». Snakker vi om lovbrudd i samfunnet generelt? Eller snakker vi om at de som dømmes til fengsel utfører færre kriminelle handlinger etterpå?

Atle Fretheim er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Privat

Hundre år gammel debatt

Debatten om virkningene av fengselsstraff har pågått i over hundre år. Dessverre er kunnskapsgrunnlaget fremdeles tynt. Det skyldes at det er gjort få solide studier der fengselsstraff har vært sammenlignet med alternative straffemetoder. For at slike sammenligninger skal gi
troverdige resultater, må de som havner i fengsel og de som ikke gjør det, være så like som mulig.

Det nytter for eksempel ikke å sammenligne personer som får betinget dom med dem som dømmes til soning i fengsel. Disse gruppene vil i utgangspunktet være så vesensforskjellige at det er forfeilet å tro
at en forskjell i antall nye lovbrudd har noe som helst med straffeformen å gjøre.

Den eneste måten å sørge for sammenlignbare grupper på, er å la avgjørelsen om straffetype fattes med myntkast eller loddtrekning: Mynt gir fengsel, mens kron gir alternativ straff, for eksempel betinget dom eller samfunnstjeneste.

Les også

Ny rapport om ungdomsstraff: Én av tre begår nye lovbrudd

Utsikten fra en celle i det nye bygget hos Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg. Hver celle har eget bad, lite kjøleskap og flatskjerm-tv. Via et panel på veggen kan fangene styre alt fra lys til volum på TV. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Nesten ingen studier

Et systematisk søk etter forskning på virkningen av fengselsstraff, identifiserte kun tre slike loddtrekningsstudier – alle fra forrige århundre. Resultatene tyder på at fengselsstraff har liten eller
ingen effekt når det gjelder å forhindre nye kriminelle handlinger. Men dette var få og relativt små studier, og de som deltok hadde gjort seg skyldige i forskjellige typer lovbrudd.

At studiene var utført utenlands (i USA og Sveits) gjør også at overførbarheten til norske forhold er uviss. Dermed er dokumentasjonen for svak til at vi kan si noe sikkert om hvorvidt det å sperre voldsdømt ungdom inne vil bidra til at flere får skikk på livet sitt.

Hvorfor gjøres det nesten ingen slike studier? Antagelig skyldes det en oppfatning om at det er etisk problematisk å la et myntkast avgjøre om en person skal sperres inne, eller ei. Det er synd, for denne type eksperimentering må til om man skal få svar på om intensjonene med fengselsstraff samsvarer med de faktiske konsekvensene.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Lese mer om samme tema? Ta en titt på disse sakene:

  1. Les også

    Politikerne gjør ungdomsvolden farligere | Joacim Lund

  2. Les også

    Vil ha bukt med ungdomskriminaliteten: «Vi trengte andre forbilder enn de med gullkjeder og fine biler»

  3. Les også

    Ny rapport om ungdomsstraff: Én av tre begår nye lovbrudd

Les mer om

  1. Uviten
  2. Forskning
  3. Viten
  4. Uviten
  5. Debatt
  6. Kriminalpolitikk
  7. Ungdomskriminalitet

Uviten

  1. VITEN

    Ingen økning i unges psykiske helseplager. Ingen nyhet?

  2. VITEN

    En benk i Botanisk hage minner oss om at realfag ikke handler om personer og politikk.

  3. VITEN

    Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

  4. VITEN

    Medieomtalen av barns psykiske helse er ikke alltid like pålitelig

  5. VITEN

    Skulle skrive om kjemifaget og kritiserte mangfold. Da ble det rabalder.

  6. VITEN

    Nå må fedmeforskerne tenke nytt