Thor Heyerdahls teori om Påskeøya bekreftet
Det finnes søramerikanske gener på øyene i Polynesia, viser ny DNA-forskning.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Thor Heyerdahl (1914–2002) var en av flere som bidro til å fokusere på menneskelige migrasjoner. De siste årene har naturvitenskapen, gjennom isotopanalyser og via DNA-analyser, gitt oss mye ny kunnskap om menneskelige vandringer og kulturkontakt.
Hvordan står Thor Heyerdahl sine teorier seg etter at den nyeste forskningen nå er presentert på en arkeologisk konferanse på Påskeøya arrangert av lokale forskere?
Ble kritisert for teori
Heyerdahl insisterte på at det var kontakt mellom Påskeøya og Sør-Amerika i forhistorisk tid, et synspunkt han ble sterkt kritisert for. Derfor satte han seil for 71 år siden med fem kamerater, om bord i Kon-Tiki-flåten fra Lima i Peru og ut i Stillehavet. Han kunne ikke svømme.
Alle sa at balsastokkene ville suge vann og tauene ville ryke og at det ville ende fatalt. Men først 101 dager senere strandet Kon-Tiki-flåten, etter å ha drevet 8000 kilometer, på Raroia i Fransk Polynesia. Forsøket ble gjentatt i 2006 av Tangaroa-ekspedisjonen, med et mannskap som også inkluderte barnebarnet, Olav Heyerdahl.
Begge ekspedisjonene beviste at det var mulig både å drive med strøm og vind og å seile fra Sør-Amerika og ut i Polynesia (dog det ble aldri hevdet at det faktisk skjedde i forhistorisk tid).
Blodprøver fra Påskeøya
I de senere årene har DNA- og isotopstudier vist at det faktisk var en tidlig kontakt mellom Sør-Amerika og Påskeøya og muligens også helt ut til Marquesas og Tahiti. Allerede i 2007 fant en forskergruppe ledet av Erik Thorsby ved Universitetet i Oslo for første gang tidlige genetiske spor etter innfødte amerikanere i blodprøver innsamlet på Påskeøya.
Noen år senere kunne Thorsbys gruppe i samarbeid med Eske Willerslevs gruppe ved Universitetet i København bekrefte disse funnene, og at dette hadde skjedd omkring ca. 1340, det vil si bare kort tid etter at øya først var befolket av polynesiere i ca. 1250.
Funnene ble publisert i Current Biology i 2014. På et nylig møte på Påskeøya ble disse funnene bekreftet av et ledende forskerteam fra Stanford University i nye blodprøver fra Påskeøya. Moderne DNA-forskning støtter derfor Thor Heyerdahls teori om at det har vært en tidlig kontakt mellom Påskeøya og Sør-Amerika.
Innvandring for 3500 år siden
Thor Heyerdahl gikk i graven med en kritikk fra forskerverdenen som fastholdt at kontakt mellom øyene i Stillehavet og det amerikanske kontinentet ikke var mulig. Det er riktig at hovedinnvandringen i Stillehavet kom vestfra for ca. 3500 år siden, med Lapita-kulturen fra Taiwan.
- Les også: 100 år siden Thor Heyerdahl ble født
På migrasjonene ut til øyene i Polynesia tok de med seg det austronesiske språk, hunder, høner, griser, rotter og vakker stempelornamentert keramikk. Fra det austronesiske språket stammer alle språk i det fjerne Stillehavet og deler av Sørøst-Asia. Hvis du sier «øye» eller mata i Indonesia, sier du også mata på Påskeøya hele 14.000 km unna.
Bevis på innvandring fra vest støttes av både arkeologi, språkstudier og DNA-studier av mennesker og dyr. Så det er ikke dette vi ønsker å diskutere. Det som skal diskuteres, er om det også var kontakt med kontinentet i øst.
Spor etter søtpoteten
Det har lenge blitt diskutert hvordan den amerikanske søtpoteten, som opprinnelig er en søramerikansk plante, havnet ute i Stillehavet. Når den kom dit? Det har vært det kritiske spørsmålet. Nå viser det seg at den ikke kom med europeerne, men flere hundre år før.
I de tidligste lagene under de vakre statuene på Anakena-stranden, hvor de første menneskene kom vestfra til Påskeøya for ca. 800 år siden, gjorde Kon-Tiki-Museet i 1987–88 arkeologiske utgravninger.
Nå har forskere funnet spor etter stivelse fra søtpoteter på redskapene som de første menneskene på øya brukte. Dette er samme stedet der Thor Heyerdahl, som den aller første arkeolog, gjorde utgravninger i 1955. Polynesierne som kom til Påskeøya, må derfor ha vært i Amerika først og hentet søtpoteten allerede for ca. 800 år siden.
Polynesierne i Sør-Amerika
Derfor kom trolig polynesierne først til Sør-Amerika, med sine manøvrerbare utriggerkanoer. Kanskje de overvintret, som vikingene i Nord-Amerika. Kanskje rømte noen av de polynesiske kyllingene de hadde med seg? Det har nemlig et forskningsteam fra New Zealand funnet DNA-spor av i utgravningen El Arenal 1 i Chile.
Kanskje møtte polynesierne, som vikingene, for mye motstand i det tettbefolkede Sør-Amerika, og reiste tilbake med søtpoteten. Med seg tilbake tok de lokale kvinner, menn og barn fra blandede ekteskap.
Det viser genene. Kanskje de også tok med seg ideer og myter, som for eksempel historien om guden Tiki, som kom fra øst. Denne historien ble fortalt den unge Thor Heyerdahl og hans kone Liv av en gammel mann på Fatu Hiva i Fransk Polynesia, da de bodde der i 1937.
Nylig bekreftet
At det har vært kontakt mellom Sør-Amerika og Polynesia, ble igjen bekreftet på den andre internasjonale konferansen om Early Pacific Migration and Navigation, nylig avholdt på Påskeøya i november. Her deltok forskere fra hele verden, sammen med Kon-Tiki Museets styre, samt Thor Heyerdahl Jr., som i dag er 80 år gammel og som var førstereisgutt sammen med sin far i 1955.
Thor Heyerdahl Jr. opplevde å bli stoppet på gaten av mennesker som husket ham som 17 år gammel gutt i 1955. Flere takket ham og hans far for at de har satt Påskeøya på kartet for verdenssamfunnet. Kon-Tiki Museet diskuterte felles samarbeid med lokale myndigheter og også om hvordan arkeologisk materiale fra Heyerdahls 1955-ekspedisjon nå skal returneres til det lokale museet på øya.
Det er fascinerende at vi med avansert teknologi i våre dager kan finne bevis for at Thor Heyerdahls hovedpoeng – at det hadde vært kontakt mellom Påskeøya og Sør-Amerika – viser seg å være riktig. Selv om det var på en annen måte enn han selv trodde da han seilte med Kon-Tiki i 1947.
For Kon-Tiki Museet:
Ingjerd Hoëm, styreleder
Mads Ravn, styremedlem
Thor Heyerdahl, styremedlem
Reidar Solsvik, kurator
Ulrikke Thea Berg, kommunikasjonssjef
Martin Biehl, direktør
