Viten

Blir vi slankere av å spise frokost?

Frokosten er et viktig og trivelig ritual i seg selv, men kanskje er den bare et tegn på gode vaner, og ikke et slankemiddel.

Det finnes hopetall av studier som tar for seg frokostens påvirkning på vektskålen, men dessverre forteller de mye mindre enn vi tror.

  • Frøydis Nordgård Vik
    Frøydis Nordgård Vik
    Professor
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • Les også: «Spis mat, ikke for mye, mest planter»
  • Les også: La tørsten bestemme
    Vi hører stadig at det er lurt å spise frokost, og at det reduserer sjansen for å bli overvektig. Men vet vi det?

Vet vi at det å hoppe over frokosten fører til at overvekt? Det er lite forskningsmessige holdepunkter for et årsaksforhold mellom frokostspising hos voksne og overvekt, det vil si om frokostspising faktisk forebygger overvekt.

Frøydis Nordgård Vik

Det er vist i over hundre studier at det er en sammenheng mellom det å hoppe over frokosten og det å være overvektig. Eller sagt på en annen måte: Det er flere blant dem som spiser regelmessig frokost som er normalvektige enn blant dem som hopper over frokosten.Mange av disse studiene gir et øyeblikksbilde av befolkningen, og da kan man ikke være sikker på om det er andre ting som spiller inn, for eksempel om de som spiser frokost har et generelt sunnere kosthold, er mer aktive, har lavere kalori inntak totalt, eller en generelt sunnere livsstil enn dem som hopper over frokosten. Det er for eksempel vist at de med høyere utdanning spiser frokost oftere. Disse andre faktorene kan spille en viktig rolle, og vi kan ikke være sikre på at det er frokostspisingen i seg selv som er årsaken til sammenhengen mellom overvekt og morgenmat.

Problemstillinger som allerede er besvart

Hvordan kan det da ha seg at mange tror fullt og fast på at frokostspising er forbundet med mindre risiko for overvekt? Det er velkjent at bare en ting sies mange nok ganger, blir det til en sannhet.

Andrew W. Brown og kolleger skrev en oversiktsartikkel i 2013 om dette temaet. De peker på at det er gjort mange studier på sammenhengen mellom frokostspising og overvekt, selv etter at kunnskapen om denne sammenhengen var klar. Så langt tilbake som i 1998 mener de at sammenhengen mellom det å hoppe over frokosten og overvekt var godt nok belyst, og at det derfor var unødvendig å fortsette med samme typer studier.

En bedre mulighet for å observere sammenhenger er å følge en befolkning over et lengre tidsrom. I stedet for å undersøke på ett bestemt tidspunkt, kan man observere over tid om det er slik at de som ikke spiser frokost utvikler mer overvekt enn de som spiser frokost. Noen få slike studier har vært gjort, men disse studiene har heller ikke kunnet gi oss klare svar.

Tro og overbevisning

Videre peker Brown på hvordan sammenhenger mellom frokost og overvekt beskrives og rapporteres. Forskere har ikke sjelden vært for bombastiske i konklusjonen av egne positive funn. I tillegg har de brukt ord i konklusjonen som peker mot et årsaksforhold, uten å ha godt nok belegg for det.

Videre viser det seg at mange forskere har hatt en tendens til å sitere andre forskeres funn på en mer positiv måte enn det de originale resultatene egentlig var. Brown konkluderer med at tro og overbevisning har tatt over for vitenskapelige bevis når det gjelder frokostspising hos voksne og overvekt. Når man går grundig til verks og ser på den vitenskapelige holdbarheten i funnene og hva slags studier det dreier seg om, kan man IKKE konkludere med at frokostspising hos voksne gir mindre risiko for overvekt.

Harde fakta og bevis

Vi mangler rett og slett de riktige studiene for å kunne vise dette. Vi har som nevnt mer enn nok studier på frokost og overvekt, men de kan ikke si oss noe om årsaksforholdet. Dette gjelder jo en rekke andre forhold også. I studier som involverer folks vaner enten det gjelder kosthold, fysisk aktivitet eller folkehelse generelt er svært vanskelige å frembringe harde fakta og bevis. Det er enklere å vise om et legemiddel virker som det skal (eller ikke) hvis det prøves ut på tilfeldig valgte personer.

Så hva skal vi da gjøre? Aviser, sosiale medier og nettsteder melder daglig om at forskning viser …, og ofte kan det være motstridende råd som dyttes på oss fra alle kanter. Mange blir rett og slett forvirret, og ikke minst i tvil om hva ekspertene egentlig mener.

Selv om det er mange forhold rundt frokostspisingens betydning for helsen vår som er ubesvart, så kan vi jo bruke vår sunne fornuft.

Frokost gir struktur og en god start på dagen, og energi som gjør at vi kan fungere frem til lunsj mener mange. Mat er mer enn næringsstoffer, frokost er mer enn vekt og måltider er mer enn mat! Det er positivt å spise frokost sammen med barna, og dermed få en felles start på dagen sammen. Ved å spise faste måltider i løpet av dagen (frokost, lunsj, middag og kvelds) så spiser mange antageligvis mindre av usunn snacks mellom måltidene. For egen del har jeg alltid startet dagen med frokost. Det kommer jeg til å fortsette med.

  • Til matens forsvar er en artikkelserie skrevet av forskere fra ernæringsmiljøet ved Universitetet i Agder. Mat er mer enn summen av næringsstoffene den inneholder, måltider er mer enn summen av enkeltmatvarene og maten du spiser påvirker mer enn din egen helse. Det finnes ingen vidundermat eller mirakelpiller du må spise, og man kan ikke spise seg hvor sunn som helst. Kanskje kosten din faktisk er bra nok? Vi ønsker å fremme sunn fornuft, matmot og forståelsen for at mat er mer enn akkurat det du spiser.