Forskning tilbakeviser glutensensitivitet | Nina Kristiansen
De tålte ikke gluten, men merket ikke at de spiste det.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Du føler deg uggen, livet er ikke på stell, magen virker ikke godt, du er ute av form. Men er du syk?
Jeg vet ikke hva folk gjorde i gamle dager, kanskje var de bare litt utafor og tufse en periode? Men i dag jakter vi på diagnosene. Vondtene i kroppen og den dårlige formen må finne sin forklaring. Det bør helst være noe fysisk, noe i kroppen som er feil. Og det bør kunne fikses.
Diagnosejakten fortsetter
Stadig flere leger og forskere peker på at dette er problematisk. Livet går opp og ned, vi mestrer ikke alt godt alltid, nedturene bør ikke sykeliggjøres.
Likevel fortsetter diagnosejakten. Nå er gluten på plagetoppen.
Mange mener at de ikke tåler gluten. De er ikke blant de opptil 50.000 med cøliaki i Norge, for det kan leger teste. Nei, dette er gjerne en hjemmesnekret diagnose, fordi tilstanden er vanskelig å teste.
Glutenfri diett gir sosiale begrensninger og fôrer et voksende marked av dyre glutenfrie produkter. Men mange er villige til å ta ulempene og kostnadene.
Testet i en måned
Nylig kom en studie fra Senter for ernæring ved Universitetet i Bergen. Forskeren undersøkte 20 personer med selvdiagnostisert glutensensitivitet. Alle mente at glutenfri diett gjør dem friskere.
Deltakere ble testet i en måned. I to uker spiste de muffins uten gluten, i to uker med. De visste ikke hvilke uker de spiste hva. Deltagerne rapporterte om verre symptomer da de spiste glutenfritt, enn da de spiste muffins med gluten. Bare fire deltagere klarte å identifisere hvilke uker de hadde gluten i kosten, men ble ikke verre av å spise gluten.
Også andre studier viser at glutenfri diett ikke er noe poeng for folk som ikke har cøliaki eller hveteallergi. Tvert imot kan helsen bli verre. En stor studie fra Harvard University viser at å kutte ut gluten kan være ugunstig for hjertehelsen. En annen studie viste at glutenfritt kan gi økt risiko for diabetes 2.
Placeboeffekten
Men hvorfor opplever da så mange at glutenfritt virker for dem? Der har forskere flere svar. Det ene er placebo: Om du forventer at du blir dårlig av gluten, ja, da kan du føle deg dårlig.
En annen årsak er at et skifte til glutenfritt også er overgang til sunnere og grønnere mat.
Problemet med glutensensitivitet og andre følsomheter er at bordet fanger. Om du først sier du er glutensensitiv, kan det være kleint å trekke det tilbake, etter så mye styr for kollegaer og venner.
Men folk klarer faktisk å stoppe. Plager fra mobilstråling var populært en stund, men de ble aldri bekreftet av forskning. Mange fikk plager av amalgam i tannfyllingene, men også der viste forskningen at redselen var ubegrunnet. Dermed blir plagene mindre vanlige. Kunnskap kurerer.
Sykdomsmoter
Slike plager, eller sykdomsmoter om du vil, kommer først, godt støttet opp av mediene. Så kommer forskerne sakte, men sikkert etter. En studie er ikke nok. Når resultatene kommer, dør sykdommen ut og erstattes av noe nytt.
Det er ikke tvil om at livet kan sette oss helt ut både i hodet og kroppen.
Det er langt mer forståelse i dag for psykiske plager og vonde perioder. Men vi er ikke helt i mål. Det er langt vanskeligere å prate om at vi ikke har det bra, enn at vi blir dårlig av noe mat. Det er en enkel forklaring som ikke skremmer noen. Så det er ikke rart at mange foretrekker gluten.
