Viten

Fem myter om sharia

Sharia er et ord de fleste nordmenn har hørt, men få vet hva det faktisk innebærer og hvordan det praktiseres.

Straff er bare en liten del av sharia, men loven er helt klart en mannslov. Foto: Toby Melville / NTB Scanpix

  • Av Journalist Eivind Nicolai Lauritsen I Samråd Med Historieprofessor Knut S. Vikør Ved Universitetet I Bergen.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Myte 1. Sharia er hovedsakelig en straffelov.

Sharia er et samlebegrep for regler for hvordan muslimer skal oppføre seg. Sharia inkluderer både juridiske lovregler som vi er vant med, og ikke-juridiske regler for ritualer, bønn, faste, og så videre. Straffelovsdelen er bare en veldig liten del av dette.

Myte 2. De fleste muslimske land har sharialov.

Dette er både sant og usant. De aller fleste muslimske land sluttet å bruke straffelovsdelen av sharia på 1800-tallet. Unntakene er Saudi-Arabia, Iran, Sudan, Afghanistan, Pakistan (som har gjort flere forsøk på en sharia-inspirert straffelov, ikke minst med en egen blasfemilov) og noen delstater i Nord-Nigeria.

De fleste muslimske lands straffelover er basert på det vestlige lovverket som kom med kolonimaktene, men den sosiale sharialovgivningen er i stor grad bevart, altså arve— og familierett, i de fleste land. Tyrkia er et unntak, og har bare sekulær lov.

Myte 3. Det finnes bare én tolkning av sharia, og den ble til i middelalderen.

Det finnes fire hovedlovskoler i sunniislam, altså fire varianter av sharia, og mange store og små forskjellige tolkninger innad disse fire skolene. Etter profetens død har islam alltid manglet en enhetlig autoritet, som kan skille mellom de forskjellige tolkningene av sharia. I sjia-islam har ayatollahene autoriteten til å si hva som er riktig og hva som er feil tolkning, men også her er det uenighet.

Sharia er et stort diskusjonsfelt, med en del faste rammer, som blir lagt av det som er skrevet i klartekst i muslimenes hellige bok Koranen. Sharia, slik den defineres nå, fikk en fast form rundt år 1000. Ser vi på rettshistorien, er det tydelig at det har vært en kontinuerlig utvikling innad i de forskjellige lovsystemene, og etter år 1800 er det også blitt nye diskusjoner om hvordan lovverket skal tolkes.

Det betyr ikke nødvendigvis at man trenger å tolke lovverket mer liberalt, slik enkelte stemmer innad i Islam ønsker, det kan også gi strengere lover enn den man ser i middelaldersk sharia, slik det er blitt hos radikale islamister.

Myte 4. Sharialoven forteller ikke kvinner hva de kan og ikke kan gjøre.

Dette stemmer ikke. Sharialoven er kjønnet. Da lovskolene oppsto i middelalderen, skilte den mellom folk ut i fra tre hovedkategorier: Frie og slaver, muslimer og ikke-muslimer og menn og kvinner.

Slavekategorien er falt bort, og siden sharia kun gjelder muslimer, er det kjønnskategorien som blir stående igjen som dominerende. I den klassiske tolkningen er sharialoven helt klart en mannslov, hvor mannen har stor kontroll over hva kvinner kan og ikke kan gjøre.

Myte 5. Når utro kvinner og homofile blir steinet til døde, er det sharia.

I Koranen står det at de kvinner som har «ulovlig samleie» skal sperres inne til ektemannen ser i nåde til dem, men det er ikke blitt standarden i sharia. Dødsstraff for både utro menn og kvinner er blitt regnet som en av Guds straffer, såkalt «hudud». Historikerne regner med at da islam gjorde inntog i Syria og Irak, var det der allerede praksis for dødsstraff for utroskap, og at sharialoven tok dette inn for å ikke virke mindre moralsk enn lovsystemene det skulle erstatte.

Hvis man skal dømmes for å ha brutt hudud , de straffelovsbestemmelsene som er basert på koranvers (å drikke alkohol, tyveri, landeveisrøveri, frafall fra islam i enkelte lovskoler, «ulovlig samleie» og falske beskyldninger om ulovlig samleie) stilles det strenge sannhetskrav. For å bevise utroskap må det være fire helt samstemte vitner, de skal være menn (ikke kvinner) av uplettet moral og etter den klassiske tolkningen skal de også ha bevitnet selve det fysiske samleiet. Med mindre det foreligger en upresset tilståelse, er disse sannhetskravene ufravikelige i sharialoven.

Det er sjeldent disse sannhetskravene oppfylles, og de som blir dømt til døden i for eksempel Saudi Arabia, blir ofte det på grunn av andre lovbestemmelser.

Vil du lære mer om Sharia? Les Knut Vikørs artikkel i Utrop: Shariaen, ei lov for samfunnet, ei lov for Gud

Bøker om sharialov:

  • Mellom Gud og stat: Ei historie om islamsk lov og rettsvesen, av Knut S. Vikør.
  • Shari’a: Guddomlig lag i en värld av förändring , av Jan Hjärpe.
  • Women in Muslim Family Law , av John Esposito og Natana DeLong-Bas.
  • Women, Family and Gender in Islamic Law , av Judith Tucker.
  • Crime and Punishment in Islamic Law , av Rudolph Peters
    Twitter: @eivindlauritsen

Les også

  1. Kronikk av Bjørn Stærk: Uvitende og slurvete religionskritikere slipper for lett unna

  2. Fem myter om forskning

  3. Fem myter om skismøring