Viten

Hvorfor holder alle kjeft om blærekreft?

Blærekreft får langt mindre oppmerksomhet enn mange andre kreftformer. Hvorfor er det sånn? Og hvilke konsekvenser får det for pasientene?

En konsekvens av stillheten rundt blærekreft er at folk flest ikke er klar over at den i stor grad er mulig å forebygge. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Erik Skaaheim Haug, overlege, Sykehuset i Vestfold og leder av Norsk Blærekreftgruppe
  • Bettina Kulle Andreassen, forsker i Kreftregisteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I de siste årene har vi sett stadig mer åpenhet rundt kreft. Kreftsykdom får også ekstremt mye oppmerksomhet i både medier og i samfunnet for øvrig. Men hvorfor er det noen former for kreft som glimrer med sitt fravær i offentligheten? Blærekreft, for eksempel, står helt på sidelinjen i denne sammenhengen.

Blærekreft er en av de største kreftformene i Norge. Blant menn er det den fjerde største, etter kreft i prostata, lunge og tykktarm, men før for eksempel føflekkreft og leukemi.

Nesten tre ganger så mange menn som kvinner får blærekreft. 1262 menn og 469 kvinner fikk diagnosen i 2015 i Norge. Tilsammen lever 13.382 pasienter med denne kreftformen.

Erik Skaaheim Haug, overlege ved Sykehuset i Vestfold og leder av Norsk Blærekreftgruppe. Foto: Privat

Bettina Kulle Andreassen, forsker i Kreftregisteret. Foto: Privat


En ny æra for blæra?

Og det er heller ingen som lager praktbøker med fiffige titler på litt haltende rim om blære. Sjarmen med tarmen og Gleden med skjeden stråler mot oss fra hyllene i bokhandelen uten noen bok om deres anatomiske nabo blæra ved sin side. En ny æra for blæra, det hadde vært noe.
Det er altså oppsiktsvekkende lite bevissthet rundt blærekreft i samfunnet, og i mange tilfeller får både mer sjelden kreft, og kreft med bedre prognoser langt mer oppmerksomhet.

Les også

Kan krefttrollet temmes? Svaret er et klart ja


Medieomtale av kreft

Dette blir tydelig når vi ser på Kreftregisterets nye kartlegging av hvor ofte de ulike kreftformene er omtalt i ulike medier.

Brystkreft er den ubestridte dronningen av omtale. Nesten 39.000 ganger har brystkreft vært omtalt i norske medier, ifølge medieovervåker Atekst.

Om brystkreft kan vi bemerke at dette er en sykdom med sterke talspersoner og svært engasjerte pasientorganisasjoner. Hele Rosa Sløyfe-bevegelsen er viet brystkreft. Brystkreft regnes ofte som en høystatussykdom, og mange av kvinnene som rammes er ressurssterke, og tilhører øvre sosiale sjikt. Kan dette være noe av forklaringen på hvorfor det er så mye bevissthet rundt brystkreft?

Om brystkreft er dronningen av omtale, så er prostatakreft prinsen, med sine nær 17 700 omtaler. Dette er den helt klart største kreftformen i Norge, og det er også en kreftform med sterke talspersoner gjennom for eksempel Movember-stiftelsen.

Les også

Forskere vil lage kunstig liv. Hvor går grensen?


Alvorlig =oppmerksomhet?

Selv om statusen til lungekreft kanskje er lav, er også dette en kreftform som får mye omtale og oppmerksomhet, med mer enn 25 500 omtaler i norske medier. Lungekreft rammer mange, og gir dystre utsikter for dem som blir syke. Kanskje et tegn på at de mest alvorlige kreftformene får mye oppmerksomhet?

Kontrasten til blærekreft er stor. Denne kreftformen passerer bare så vidt 2000 omtaler. 1700, hvis vi trekker fra alle de 300 artiklene der Kong Haralds blærekreft er nevnt.

Kvinner ligger dårligere an enn menn når blærekreften rammer, motsatt av det som er tilfelle for de fleste andre kreftformer. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Tabubelagt?

Hvorfor er forskjellen så enorm? Er sykdommen for tabubelagt?

Tja ... Testikkelkreft er omtalt mer enn tre ganger så ofte, selv om den rammer langt færre og prognosene er svært gode. Til og med endetarmskreft, som regnes som en av de mest pinlige kreftsykdommene, har 1700 flere omtaler.
Hvilken konsekvens har stillheten rundt denne kreftformen? Har det noen praktisk betydning for behandling og prognose å få en kreftform som det er mer blest om?

Ja, det kan føre til at folk flest hverken er informert om risikofaktorene eller tidlige tegn på sykdommen.

Les også

Nesten halvparten av oss vil få kreft før eller siden. Teknologien kan redde oss.

Klikk for større grafikk. Foto: Svein Eide


Verst for kvinner

Særlig for kvinner er det viktig å være klar over hvordan sykdommen gir seg til kjenne. Kvinner ligger nemlig dårligere an enn menn når blærekreften rammer, motsatt av det som er tilfelle for de fleste andre kreftformer.

Blod i urinen er det viktigste tegnet på blærekreft. Det at kvinner har urinveisinfeksjon oftere enn menn kan gjøre at blod i urinen som skyldes blærekreft lett kan feiltolkes som del av infeksjon. Derfor blir kvinner ofte diagnostisert senere enn menn, når kreften har kommet lenger, og har dårligere prognose.

Et viktig tiltak kan derfor være å kontrollere at blod i urinen blir borte når en urinveisinfeksjon er behandlet. Pasienter som har synlig eller vedvarende ikke-synlig blod i urinen uten en naturlig forklaring, bør utredes med undersøkelse av blæren. Samtidig er det en utfordring at de fleste tilfeller av blod i urinen ikke skyldes kreft.

Les også

Kreftbehandling: De nordiske landene kan gjøre noe resten av verden drømmer om | Ketil Widerberg


Mulig å forebygge

En annen konsekvens av stillheten rundt denne kreftformen er at folk flest ikke er klar over at den i stor grad er mulig å forebygge.
Selv om sammenhengen med røyking er mest kjent for lungekreft, er dette den klart største risikofaktoren også for blærekreft. Fagfolk mener at nærmere halvparten av blærekrefttilfellene kunne vært unngått om ingen hadde røykt. Vi i Kreftregisteret forsker også på forekomst og overlevelsestrender over tid. Det ser ut som om forekomsten fortsatt øker til tross for at denne kreftformen kan forebygges.

Forsker mindre på blærekreft

Og apropos forskning. Er det kanskje slik at vi forskere og fagfolk selv passer på at vi ikke diskriminerer blærekreft, men vier denne kreftformen like mye oppmerksomhet som andre, mer «populære» kreftformer?

Nei.
Ifølge den medisinske forskningsdatabasen Pubmed, forsker vi langt mindre på blærekreft enn på andre kreftformer.

Her finner vi at leukemier og lymfomer er blant de virkelig mye studerte kreftformene med 407.000 treff i basen. Også her scorer brystkreft høyt, med 350.000 omtaler. Lungekreft og hudkreft har henholdsvis 357.000 og 229.000 treff.

Blærekreft: 93.000 treff.

Les også

Innvandrere rammes sjeldnere av kreft enn nordmenn


Viktig å forske mer

Snakker vi ikke om blærekreft fordi det er så lite forskning på det, eller forskes det mindre på sykdommen siden det ikke er så mye fokus på den?
Vi mener i alle fall at det er viktig å forske mer på denne kreftformen, og legge mer kunnskap til det vi allerede vet. I dag vet vi blant annet at dette er en kreftsykdom med meget stor variasjon, fra mange, relativt lite farlige svulster, til en svært aggressiv sykdom med høy dødelighet.

Les også

Snart er det kreft som tar flest liv i Norge

Tilbakefall vanlig

Vi vet også at om lag halvparten av pasientene får oppdaget blæresvulst mer enn én gang. Derfor er blærekreft kostbart, arbeidskrevende og innebærer ikke minst omfattende oppfølging av pasientene med regelmessige prosedyrer, fordi sannsynligheten for tilbakefall er så stor. Det er behov for metoder for mer skånsom oppfølging for pasientene.
Bakgrunn for utredningen, første diagnose og oppfølging, samt behandling av pasientene, er blant områdene vi trenger mer informasjon om.

Derfor jobber vi for å etablere et nasjonalt Blærekreftregister som kan gi bedre kunnskap om kvaliteten på utredning og behandling i Norge. Forskningen er også viktig som kunnskapsgrunnlag når den nasjonale handlingsplanen for blærekreft utarbeides av Norges fremste fagfolk på området.
Blæra er ikke høy på pæra, men vi mener den i enda større grad må trekkes frem i søkelyset og tvinges til å avsløre hemmelighetene sine. Såpass skylder vi både tidligere, og ikke minst fremtidige, blærekreftpasienter.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Brystkreft
  2. Kreft
  3. Prostatakreft
  4. Kreftforskning
  5. Viten