UFO-er, hekseri og QAnon har noe til felles
Når debatten går fra om det spøker i en barnehage, til om covid-19 er en løgn, er det egentlig et tegn på at verden er blitt for vanskelig.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit M. Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Under glitrende trær over det ganske land lå det i julen et dønn sikkert tegn på at vi er i usikre tider: krystaller i pene esker, tarotkortstokker og astrologibøker. Årsaken er for mye tid til å tenke, sier noen. En grundig titt i speilet i hjemmets isolasjon, sier andre.
Desinformasjon spredt på internett, sier flere. Men årsaken til bølgen henger nok egentlig sammen med en større plage: verdens tilstand.
For i usikre tider blomstrer irrasjonaliteten.
Astrologi i dameblader
Da jeg begynte å bry meg om vitenskapsformidling og kritisk tenkning for cirka 15 år siden, var livet enkelt. Jo da, vi var bekymret for klimaendringer og vaksinefornektelse da også, men bloggene vi leste, og konferansene vi dro på, fyltes av mer lettbeinte ting.
Jeg var på kurs om hvor lett det var å fake UFO-bilder. Jeg lærte også å være spåkone. Vi så hoderystende på at astrologi fremdeles klamret seg fast i en side i mange dameblader.
Men så syntes jeg å se at trenden begynte å snu. Den relativt utbredte bruken av alternativ medisin dalte. Folkeopplysningen gjorde det innafor å diskutere pseudovitenskap. De festlige greiene vi var opptatte av, som å se ansikter der de ikke finnes, ble enda mer marginalisert.
En kortlevet illusjon
Men det var bare en kortlevet illusjon. For under overflaten boblet det større ting: Konspirasjonsteorier begynte å bre seg etter 11. september 2001, klimafornektere dukket opp i dagspressen, vaksinefornektelse ble en allmenn bekymring både etter svineinfluensapandemien og ved innførselen av HPV-vaksinen til unge jenter.
Vi så hoderystende på at astrologi fremdeles klamret seg fast i en side i mange dameblader
Det var ikke lenger nok å kunne noe om pop-psykologi og placeboeffekten for å svare på våset.
Vi måtte inn i vitenskapelige publikasjoner og få oversikt over digre forskningsfelt for å kunne argumentere mot. Det hele ble etter hvert innmari komplekst, og det er det i grunnen fremdeles.
Overtroens psykologi
Så hva skjedde? Internett får ofte skylden for at verden er blitt et ormebol av forvirrede, fanatiske og faktaresistente folk. Og det er klart at nettet bidrar. Men det store, underliggende problemet er nok nærmere forvirring enn faktaresistens.
Et av foredragene jeg hørte rundt 2010, var om overtroens psykologi, og om at overtro som oftest handler om tap av opplevd kontroll. Noen ganger på grunn av egne tilkortkommenhet, andre ganger traumer, uhell eller bare sånn dritt som skjer i menneskeliv.
Menneskene rundt oss er ikke ignorante fjols, de er bare rimelig stresset
For overtro gir ofte en opplevelse av oversikt og styring.
Vi ser det samme i møte med dagens konspirasjonsteorier, som blomstrer under pandemien. Når debatten går fra om det spøker i en barnehage, til om covid-19 er en løgn, er det egentlig et tegn på at verden er blitt for vanskelig.
Og nå har vi alt sammen – både UFO-er, hekseri og QAnon.
Ivermectin og krystaller i julestrømpen
Det er blitt noe av et mantra for meg at man ikke skal møte konspirasjonsteorier med diskusjon, men med forankring og tilknytning.
Det samme må gjelde for dem som ønsker seg Ivermectin og for dem som ønsket seg krystaller i julestrømpen. Menneskene rundt oss er ikke ignorante fjols, de er bare rimelig stresset.
Mitt forsiktige nyttårsønske er så klart en bedre verden som ikke gjør oss Homo sapiens så oppgitte som vi er nå, men i mellomtiden må vi nok bare prøve å ta vare på hverandre som best vi kan.
