Vi må tåle faglig debatt om alt som har skjedd i pandemien

Professor John Ioannidis ble verdensberømt som kritiker av dårlig forskning. Så kom pandemien.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

For tre år siden var jeg på vitenskapsfestival i Toulouse, Frankrike. En av hovedtalerne var John Ioannidis, en verdensberømt professor i medisin ved Stanford University i USA.

I 2005 skrev han artikkelen «De fleste forskningsresultatene som er publisert, er feil».

Siden har han vært en nådeløs kritiker av dårlig forskning.

I Toulouse fikk han det største auditoriet og hamret inn sitt budskap: Dataene avgjør. Dårlige data gir upålitelig og mangelfull kunnskap.

Så kom pandemien. Og Ioannidis mistet sin heltestatus.

Manglende data

Bråket startet da han 17. mars 2020 skrev en kronikk i Stat. Der advarte han mot nedstenging og kraftige smittetiltak. Vi vet ikke nok, vi mangler data, vi må vente, skrev han.

Det fantes jo lite data om viruset og sykdommen i starten av pandemien. Men forskere flest ventet ikke, fordi det hastet. De så til tidligere epidemier og andre virus og ga råd basert på spinklere kunnskap enn vanlig.

Langsom forskning av beste kvalitet redder ikke folk som blir syke og dør her og nå.

Dessuten gjorde Ioannidis selv det han så lenge har kritisert. På tross av få og manglende data hevdet han at koronaviruset ikke ville ta flere liv enn den årlige influensaen. Nedstenging av samfunnet vil skade mer enn det hjelper, skrev han og ble raskt stjerne i Fox News. Like raskt falt han i unåde hos amerikanske helseforskere.

Det er anslått at influensa tar 30.000-70.000 amerikanske liv hvert år. I USA er nå 570.000 døde av covid-19.

Ioannidis har ikke vært den eneste. Også andre forskere har vært kritiske til full nedstenging og kraftige tiltak for hele befolkningen. Men det ble vanskelig at selveste Ioannidis gjorde det.

Nina Kristiansen er ansvarlig redaktør i forskning.no og Uviten-spaltist i Aftenposten.

Frykter svekket tillit

Noen forskere skrev triste artikler om heltens fall, andre gikk til kraftige, faglige motangrep. Noen ber også om forsoning og minner om akademisk frihet og verdien av debatt.

Kunnskap utvikles gjennom faglig uenighet. Det er normalt at forskere går løs på hverandre i ladede, akademiske setninger og vitenskapelig nærkamp. Forskningsresultatene styrkes når de blir prøvd ut av skeptiske kolleger.

Men i pandemien, der alt har hastet og liv har stått på spill, har faglig uenighet blitt farligere. Dessuten har ikke forskerdebatten skjedd på lukkede seminarer, men i full åpenhet i alle mediekanaler og sosiale plattformer.

Mange er bekymret for at faglig uenighet kan svekke tilliten til forskning, forvirre publikum og underminere budskapet om å gå i takt med maske på god avstand.

John Ioannidis har trukket seg på noen av påstandene. Andre står han på mens kollegene raser, fansen gråter og konspirasjonsteoretikerne siterer.

Om han kan gjenreise seg som vitenskapelig refser, gjenstår å se.

Hva med Norge?

I Norge har det ikke vært mye faglig uenighet om pandemihåndteringen. Kanskje burde det vært mer?

Når vi endelig er blitt vaksinerte og kan legge virustiden bak oss, vil forskerne fortsette med studier av det som har skjedd med folk, samfunnet, medisinen, politikken, sykehusene og universitetene.

De vil være friere når viruset er nedkjempet, men allikevel vil faglig ære stå på spill. Da gjelder det at alle tåler debatten og kritikken.

For som Ioannidis har sagt: «De som kritiserer meg med gode, faglige argumenter, er mine beste hjelpere».