I USA er det igjen på gang et søksmål mot irriterende forskere

Rettsforfølgelse av forskere kan bli et problem.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

I november 2017 skrev jeg om en amerikansk klimaforsker som saksøkte noen andre forskere samt et vitenskapelig tidsskrift for ti millioner dollar.

Grunnen? Han ble kritisert i tidsskriftet.

Dette noe uvanlige forsøket av en professor ved Stanford på å bli millionær i retten, ble avsluttet tidlig i 2018 ved at saksøkeren Mark Z. Jacobson trakk tilbake søksmålet.

Nå er vi i gang igjen. Denne gangen er det et legemiddelfirma, Pacira BioSciences, som saksøker den amerikanske anestesilegeforeningen som driver tidsskriftet Anesthesiology, og et knippe forskere.

Konflikten

Forskerne har forsket på et smertestillende middel, Exparel, som firmaet produserer. De har kommet frem til at middelet ikke er særlig effektivt.

Resultatene har de publisert i tre forskjellige tidsskriftartikler. Redaktøren i tidsskriftet er også saksøkt.

Pacira mener at redaktøren i tidsskriftet har noe imot dem, og at de publiserte artiklene er fulle av feilaktig metodebruk. Firmaet påstår attpåtil at dette er gjort med vilje for å stille legemiddelet i et dårlig lys.

De klager også over at de taper penger på dette. De krever derfor at artiklene og omtaler av dem trekkes tilbake, og at videre omtale forbys.

De forsøker seg også på å få penger ut av det, ved å be retten tilkjenne dem erstatning.

Hverken et søksmål eller en rettskjennelse har noen som helst innvirkning på kunnskapen om hvordan en medisin virker. Det er ikke slik lektyre medisinske forskere og leger leser for å få fagkunnskap.

Nedkjølende forskervilje

Hvis Pacira hadde noe faglig å tilføre, tror jeg nok de ville publisert det i et medisinsk tidsskrift.

Når de isteden velger å sutre i retten, er nok det faglige grunnlaget ikke sterkt nok for en vitenskapelig publikasjon.

Dette er grunnen til at jeg ikke har lest de angjeldende artiklene denne gangen. Om det var noe faglig å utsette på dem, ville nok kritikken vært fremført annetsteds enn i rettsdokumenter.

Som med klimaforskerne i 2017 er utsiktene til et astronomisk erstatningskrav antagelig nedkjølende på viljen til å forske videre i samme gate, enten det er Paciras eller andres farmasøytiske remedier som ettergås. Dette er nok den viktigste effekten av søksmålet, uansett utfall.

Ikke bare de saksøkte forskerne, men også andre medisinske forskere, må tenke seg om to ganger før de publiserer negative funn om legemidler. Spesielt siden det ikke er forskernes institusjoner som er saksøkt, men forskerne personlig.

Denne typen rettsforfølgelse bidrar ikke til kunnskapsutvikling om legemidler, snarere tvert imot. Et seriøst farmasøytisk selskap bør derfor holde seg for god for den slags.

Enten, eller

Til slutt en passende anekdote: For mange år siden var jeg påmønstret som drivanker, fokkeslask og fender på salig Jens Moestues praktketch «Lavinia» i Færderseilasen.

Underveis oppsto en uoverensstemmelse med en annen båt, og vi leverte inn en klage. Regattareglene var dog klare: Ved klage skal det foretas en diskvalifikasjon.

Hvis klagen vinner frem, blir den innklagede båten diskvalifisert. Ellers blir klagerens båt diskvalifisert.

Det gikk ikke så bra med oss det året.

En slik regel passer ikke direkte i rettsvesenet, men vi andre kan i vårt stille sinn gjøre den gjeldende for grovt uaktsomme søksmål. Så får vi håpe praksisen med slike søksmål ikke sprer seg hit.

Red.anm. De saksøkte ønsket ikke å kommentere saken. Pacira BioSciences har ikke svart på Aftenpostens henvendelser.

Simen Gaure er matematiker og forsker for Nasjonal sikkerhetsmyndighet.