Uviten

Er det virkelig greit å røyke frem til du er 45 år?

  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
    Ansvarlig redaktør, forskning.no
Stusset ikke Nettavisen over at røyking plutselig ikke var farlig for folk under 45? spør Nina Kristiansen.

Det kan virke sånn i en artikkel fra Nettavisen.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

«Røyk så mye du vil frem til du fyller 45 – liten økning i kreftrisiko», meldte Nettavisen nylig. Dummere blir det ikke!

For det første lurer jeg på om journalistene leste studien før de skrev om den – eller i alle fall pressemeldingen. For der står det ingenting om at det er grønt lys for røyking frem til 45 år. Tvert om, advarslene mot røyking kommer på løpende bånd fra forskerne fra den amerikanske kreftforeningen og Oxford University.

Det forskerne derimot fant ut, med bakgrunn i helsedata om 400.000 personer, er at det å slutte å røyke er gunstig. Det vet vi jo egentlig godt fra før, fra forskning, helsekampanjer og beskjeder på sigarettpakkene. Men forskerne har regnet på akkurat hvor gunstig røykeslutt er på hvilket tidspunkt, og for hvilke røykere. For det er ikke ferdigforsket.

Møysommelig arbeid

Det andre Nettavisen bør få med seg, er at om de kommer over en studie med svært oppsiktsvekkende resultater, så er det grunn til å stoppe opp, sjekke og dobbeltsjekke. Det som er for godt til å være sant, er ofte ikke sant. Stusset de ikke over at røyking plutselig ikke var farlig for folk under 45?

Forskning er møysommelig arbeid. Det er dessverre svært sjelden det kommer store gjennombrudd i en enkelt studie. Forskerne bygger langsomt opp kunnskap gjennom å legge én studie oppå den andre. Noen ganger dør forskningsresultater etter ny vurdering, men som oftest bruker og gjentar forskere hverandres arbeid. Det er den samlede kunnskapen som gjelder, enten det er kreft, klima eller kattugler.

Det er dessverre svært sjelden det kommer store gjennombrudd i en enkelt studie

Journalistisk dilemma

Og det gir oss journalister et dilemma. Forskerne setter stein på stein til en kunnskapens mur, mens vi plukker ut de nyeste steinene og forteller bare om dem. Om vi ikke skjeler til det som er gjort på feltet før, kan vi risikere å blåse for stort opp en studie som kanskje ikke holder mål i lengden.

Det skjedde da en studie om benskjørhet gikk verden rundt for noen år siden. Her fant forskeren ut at de som drakk mye melk, døde tidligere enn de som ikke drakk mye melk. Det hjalp ikke at den svenske forskeren villig og med få forbehold ga intervjuer om sitt oppsiktsvekkende resultat, som gikk på tvers av annen forskning. Senere har studien fått mye motbør.

Det er ikke sjelden vi kan lese om store gjennombrudd som skal kurere kreft og drepe all lakselus. Men fortsatt blir folk kreftsyke, og lakselusa myldrer i merdene. Forskningen tar ett skritt av gangen.

Står dårlig alene

Det hender jo også at forskere er uenige, eller at resultatene på et felt spriker. Det bør også med i formidling av forskning. Og det er ikke vanskelig å finne små studier med avvikende resultater som viser at homeopati virker, og at mobilstråling er farlig. De må balanseres mot samlet kunnskap, for en studie står dårlig alene.

Artikkelen i Nettavisen handler om lungekreft, men røyking fører til flere sykdommer enn lungekreft. Det hjelper lite å dampe i vei til du er 45 år og så slutte for ikke å få lungekreft.

Andre studier viser at du også kan pådra deg andre krefttyper, kols, hjerteproblemer, blodpropp, hjerneslag og svekket syn. Og har du genetisk uflaks, kan du få lungekreft før 45. Det viser den store muren av studier om helseplager og røyking – det er mindre oppsiktsvekkende, men mye riktigere.

  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Uviten
  2. Forskning
  3. Røykeforbud