Uviten

«Ungt utenforskap» er en statistikk, ikke en karakteristikk

  • Ole Jacob Madsen
    Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Norsk ungdom som ikke har videre utdanning, møter særlig hard konkurranse fra maskiner, arbeidsinnvandring og lavkostnadsland, skriver Ole Jacob Madsen.

Skal de kommunale tjenestene treffe bedre, må begrepsbruken bli mer detaljert.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Ungt utenforskap er en stadig tilbakevendende kilde til bekymring. Rundt 114.000 unge står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak. Det er 11,2 prosent av dem under 30 år. På pensjonsselskapet KLPs kommunekonferanse i Arendal var dette nylig tema. Et spørsmål som gjentok seg der, var: Hvorfor er dette så vanskelig å få gjort noe med?

Kirsten Skretten fra kommunesektorens organisasjon (KS) satte fingeren på noe essensielt. Hun påpekte at slik rammebetingelsene er nå, plikter de offentlige ansatte i kommunene å sette i gang tiltak. Men effekten av tiltakene er det forsvinnende lite oppmerksomhet om. Da blir resultatene deretter.

Samtidig beror økningen i unge uføre også på forhold som går utover lokalforvaltningens håndtering. Marianne Marthinsen var innom det i sin søndagskommentar i Aftenposten nylig: Kravene skjerpes.

Unyanserte kategorier

Ufaglærte i Norge er blant verdens best betalte. Norsk ungdom som ikke har videre utdanning, møter derfor særlig hard konkurranse fra maskiner, arbeidsinnvandring og lavkostnadsland. Dessuten overlever langt flere for tidlig fødte nå. De tar med seg alvorlige medfødte tilstander inn i voksenlivet, men ikke alltid inn i arbeidslivet. Begge deler er utslag av en villet politikk.

Men noe av problemet skriver seg fra selve kategoriseringen også.

Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi.

Betegnelsen «neet» dukket opp i Storbritannia på 90-tallet. Det står for «young people who are Not in Employment, Education or Training». Altså unge mennesker som ikke er i jobb, under utdanning eller i lære.

I artikkelen med den treffende tittelen «Not so NEET?» påpeker Scott Yates og Malcolm Payne hvordan britiske myndigheter og andre land som Norge og Australia begynte å anse overgangen mellom skole og arbeidsliv som nøkkelen til å forhindre sosial eksklusjon.

Å ha status som en ung som faller utenfor, ble en risikofaktor i seg selv, og et uttalt mål å bekjempe. Men flere unge som teknisk sett havner i «neet»-kategorien, har ikke nødvendigvis utfordringer med sosialt utenforskap, påpeker de.

Lav treffsikkerhet

Én tenåringsjente har utsatt videre utdanning for å hjelpe familien sin. En annen ung kvinne har født en sønn og ønsker å være hjemme med ham et par år før hun påbegynner en høyere utdannelse. Begge tar bevisste valg. De fortjener ikke å bli karakterisert som sosialt uansvarlige selv om de blir del av «neet»-statistikken.

Mens i den andre enden av skalaen intervjuer de en hjemløs, ung mann som er tungt rusavhengig. Han er også del av samme statistikk. Her er det åpenbare problemer i livet hans som overgår det faktum at han ikke er i utdanning eller i arbeid.

Om man betrakter disse som en enhetlig gruppe og foreskriver universelle løsninger for å få dem i utdanning eller arbeid, mens de i realiteten er en svært uensartet gruppe, vil treffsikkerheten til tiltakene nødvendigvis bli lav. Og nettopp det er en av konklusjonene i den nye kunnskapsoversikten «Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET)». Den er utarbeidet av Tonje Fyhn med flere.

Skal treffsikkerheten til de kommunale tjenestene opp, må begrepsbruken ned et par hakk i detaljnivå først. En begynnelse er å minne seg selv på at «ungt utenforskap» først og fremst er en statistikk, ikke en karakteristikk.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Er du ung på Oslo Vest, er sjansen større for at du får frokost. Forskjellene fortsetter derfra.

  2. I denne kommunen er én av fem uføre. Maren Furuseth kunne blitt en del av den dystre statistikken.

  3. Jeg er kronisk syk og funksjonshemmet, men ikke trygdet. Hvorfor?

Les mer om

  1. Uviten
  2. Arbeidsledighet
  3. Ung utenfor
  4. Utdanning
  5. Arbeidsliv
  6. Statistikk