Uviten

Hvis kvinners lavere lønn skyldes egne valg, er det da rettferdig?

  • Marit M. Simonsen
    Marit M. Simonsen
    Vitenskapsskribent og redaktør i Store norske leksikon
Det er åpenbart at hvordan samfunnet ser ut, slår ulikt ut for menn og for kvinner, skriver Marit M. Simonsen.

Å legge hele skylden på ulikheten i lønn på kvinners valg blir litt enkelt.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvert år markeres Likelønnsdagen. Det er den dagen i året der kvinner teoretisk sett jobber gratis ut året siden de i snitt tjener 87 prosent av det menn tjener.

Debatten rundt dagen illustrerer et viktig poeng om bruk av statistikk og fakta i diskusjoner. For her sitter det høylytte stemmer med samme tall og vidt ulike tolkninger av hva tallene betyr.

Kvinner jobber mer deltid

Forrige ukes utspill kan grovt deles i to: I den første bølgen med utspill var knaggen at «kvinner jobber gratis ut året». Man kunne kanskje få inntrykk av at dette skyldes diskriminering, på grunn av den enkle fremstillingen.

Men nyanseringene kom fort. Professorer kritiserte, ministre presiserte, og Kjetil Rolness harselerte. De fleste fikk nok med seg at mesteparten av ulikheten i lønn skyldes to store faktorer, ingen av dem diskriminering. Kvinner jobber i større grad i yrker eller sektorer som er dårligere betalt enn de menn velger.

De som trekker frem at det er lite diskriminering i Norge, synes gjerne det da ikke kan være noe å klage over

De jobber mer deltid – og mye av det er frivillig. Kun om lag 3–4 prosent av variasjonen er uforklart, noe som betyr at det kan skyldes diskriminering, eller helt andre ting vi ikke vet hva er ennå.

De som trekker frem at det er lite diskriminering i Norge, synes gjerne det da ikke kan være noe å klage over. Det er ikke urettferdig med lønnsulikhet, fordi det jo skyldes kvinners valg. Men mange damer er like fullt sure over ulikheten og ønsker endring.

Forskjell på mulighetslikhet og resultatlikhet

Å legge hele forskjellen i fanget på kvinners valg blir egentlig litt enkelt. Valg gjøres sjelden i et vakuum. Det er også forskjell på mulighetslikhet og resultatlikhet, altså om det ikke finnes krakker for å nå opp i kjøkkenskapene, eller om man får krakker i ulike høyder.

Hvem av disse man ønsker seg, ligger ofte som usagt premiss i diskusjoner om likestilling. Man kan sitte med samme tallmateriale og likevel være uenige om hva som er rettferdig.

Valg gjøres sjelden i et vakuum

Det er en klang av Jon Hustads infamøse skatteregnestykke her: Ser vi kun på kroner og øre, subsidierer menn kvinnenes liv over skatteseddelen, fordi kvinnene betaler mindre inn og tar mer ut i trygder og offentlige tjenester.

Men er kroner og øre målt for et utsnitt av samfunnet det riktige spørsmålet?

Gutter og menn mer sårbare

Ser man litt større på det, er det åpenbart at hvordan samfunnet ser ut, slår ulikt ut for menn og for kvinner. Det er ikke bare kvinner som opplever negative skjevheter.

For kvinner slår ulikhetene ofte ut i dårligere økonomi. Men gutter og menn er ofte mer sårbare for sosiale konsekvenser av det samme samfunnssystemet, som ensomhet, dårlig helse, rus og selvmord.

Å mene at dette bare skyldes menns dårlige valg, svarer til et menneskesyn som ikke deles av så mange i Norge. Sett med Jon Hustads statistikkbriller er kostnadene av menns «dårlige valg» også usynlige.

Det store spørsmålet for mange er kanskje heller om samfunnet gir rom for å leve det livet vi ønsker oss, både for kvinner og for menn.

Tallene alene kan ikke avsløre om verden er slik vi ønsker den

Så heller enn å se verden kun gjennom statistikkbriller, bør vi se på hvilke spørsmål som stilles, og hva som ikke kan eller bør besvares med tall. Et spørsmål kan være hvorfor kvinner som følger sine interesser, skal tjene dårligere enn menn som følger sine?

Tallene alene kan ikke avsløre om verden er slik vi ønsker den.


I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit M. Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Flere artikler av Marit M. Simonsen:

Les også

  1. Hvorfor blir forskere forbløffet igjen og igjen?

  2. UFO-er finnes. Men de er nok ikke helt det du tror.

  3. Jeg hater dumskap, men elsker mennesker. Det må ligge til grunn når jeg angriper farlig desinformasjon.

Les mer om

  1. Uviten
  2. Likestilling
  3. Lønn
  4. Kjønn
  5. Diskriminering