Uviten

Trenger virkelig barna å bli «den beste utgaven av seg selv»?

  • Ole Jacob Madsen
    Ole Jacob Madsen
    professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Bør barna bli oppmuntret til å bli den beste versjonen av seg selv? spør spaltist Ole Jacob Madsen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Selvutvikling har nådd et nytt nivå i barnehagen.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

TV 2s Kompani Lauritzen er en av vårens seersuksesser, og serien vant også nylig Gullruten.

Tidligere proffsyklist Dag Otto Lauritzen befaler her de hardt prøvde norske kjendisene om å bli «den beste utgaven av seg selv».

Hvordan forstå dette populære munnhellet?

Gammelt fenomen

Selvutvikling kan sees på som noe tidløst, siden de fleste av verdens kulturer har fostret oppmuntringer om å bli et bedre menneske. Ofte i form av overordnede religiøse påbud («Du skal…») eller som realiseringen av iboende menneskelige potensialer, som hos filosofer som Aristoteles.

Ergo kan man betrakte «den beste utgaven av deg selv» som simpelthen en variasjon av et eldgammelt tema. Selv om moralske dyder er byttet ut med ren vinnervilje.

En annen tolkning er å anse dette som noe relativt nytt, ikke minst her til lands. Man skal ikke lenger tilbake enn til 1950-tallet hvor hele ideen om selvforbedring primært var forbeholdt USA. I Europa ble samtidig ens karakter mer sett på som skjebne.

Siden den gang har det imidlertid foregått en betydelig global eksport av dette selvhjelpstankesettet. I så stor grad at enkelte har manet til oppgjør mot selvutviklingstvangen.

Første gang uttrykket er å finne i Nasjonalbibliotekets arkiv, er i en avisannonse fra 1997 for et modellbyrå i Fredrikstad.

Selv kom jeg over uttrykket for første gang i damebladet Kvinner & Klær i 2010. Der sto det på inviterende demokratisk vis: «Ingen kan være noen andre, men alle kan bli en bedre utgave av seg selv».

Inspirasjonskilden lot da til å være den amerikanske talkshowdronningen Oprah Winfrey.

I dag har uttrykket fått sin selvfølgelige plass i selvhjelpsbøker, coaching, inspirasjonskontoer på Instagram og i løftene til personlige trenere og treningssentre.

Et område overrasker imidlertid.

God nok som du er

I en rekke norske barnehager heter det nå i årsplanen: «Barnet skal bli den beste utgaven av seg selv!»

Nå er selvhjelp gjerne delt mellom retninger som trygger leseren i at du er god nok som du er, og i de som gir oppskriften på forbedring.

I den grad barnehager i det hele tatt bør bruke selvhjelp som mal, ville det kanskje være rimelig at de valgte førstnevnte.

Spesielt siden mange barn starter i barnehagen som ettåringer og primært trenger trygghet, ikke selvoptimalisering.

Utdanningsnytt har tidligere omtalt hvordan kommersielle kjedebarnehager har svært like årsplaner, hvor «den beste utgaven av seg selv» opptrer regelmessig. Kanskje dette handler om standardisering og økt konkurranse barnehager imellom, der man blir mer tilbøyelig til løfterike vyer for å lokke til seg søkere.

Heldigvis tror jeg de fleste barnehageansatte har klokskap nok til ikke å ta sine egne årsplaner på alvor på dette punktet.

Om man skulle komme i skade for å høre «den beste utgaven av deg selv» fra barnemunn, er det forhåpentlig ikke fordi smårollingene mellom samlingsstund og oppskåret frukt er blitt oppstilt på rekke i barnehagen klar til inspeksjon: «Har du vært den beste utgaven av deg selv i dag da?»

Men fordi de selv spontant har lekt Kompani Lauritzen.

Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er også forfatter av boken «Generasjon prestasjon».

Les mer om

  1. Uviten
  2. Selvutvikling
  3. Uviten
  4. Viten