Uviten

Heldigital eksamen vil gå ut over regneferdighetene. Men det finnes ett lyspunkt.

  • Simen Gaure
    Simen Gaure
    forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Utdanningsdirektoratet ønsker heldigitale eksamener i matematikk med alle hjelpemidler. Er det en god erstatning for dagens system? Her gjennomføres privatisteksamen i Vallhall Arena i Oslo i mai 2020. Foto: Lise Åserud/NTB

Argumentasjonen for heldigital eksamen i matematikk virker ikke særlig betryggende.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Den siste tiden har det vært diskusjon om skolen. Igjen. Denne gangen vil Utdanningsdirektoratet (Udir) at eksamen i matematikk skal være heldigital med alle hjelpemidler.

Realfagsdekaner ved de største universitetene i landet har på faglig grunnlag gått ut mot planene, som de mener vil gjøre det vanskeligere å tenke matematisk fordi regneferdigheter er viktige i denne prosessen.

Noen direktører i Udir har svart på kritikken. Hovedsakelig at man må følge med i tiden for å lære elevene matematisk tenkning. Det har vært debatt både i Trønder-Avisa og Aftenposten.

Siden jeg ikke har noen direktørutdannelse, kun 500 studiepoeng i matematikk, må jeg også forholde meg faglig til dette.

Simen Gaure er matematiker og forsker for Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Foto: Morten Uglum

Strategi og beregning

Sterkt forenklet kan man si at matematikk består av to ting.

  1. Når man skal løse et matematisk problem, må man finne en strategi.
  2. Deretter må man gjøre noen beregninger med diverse matematiske teknikker.

Første del, å finne en strategi, kan ta sekunder, år, eller hundre og tusener av år. Og den kan bestå av en serie løsningsstrategier.

Andre del, beregninger, er enklere, men av og til tidkrevende. Som oftest fører det ikke til noe. Så må man prøve en annen strategi.

Etter hvert får man en intuisjon for hva man kan lykkes med. En del av de matematiske beregningene er forholdsvis mekaniske og kan utføres av datamaskiner, enten det er tallberegninger eller algebraisk manipulasjon.

Slikt har vært i bruk av matematikere siden 50-tallet. Men det er som oftest liten hjelp i datamaskiner for å velge strategi.

Udir-direktørene forklarer at de heldigitale eksamensoppgavene i større grad skal legge vekt på utforskning og løsning av problemer, altså på leting etter en strategi.

Så skal elevene kunne velge dataverktøy for å gjøre andre del av problemløsningen, beregninger. Da vil elevene få vist at de mestrer å tenke matematisk.

Dette er vel og bra, men det vil nok føre til en nedprioritering av regneferdigheter hvis de ikke testes på eksamen.

Nyttig, men uviktig

Det vil gå utover regneferdighetene, og da vil problemløsning bli mye vanskeligere.

Man velger jo strategi ut ifra hva man forventer kan løses med regneteknikkene, enten man gjør beregningene selv eller overlater dem til en maskin.

Hvis man mangler regneferdigheter, blir det svært mye vanskeligere å velge en strategi. Dog finnes det eksempler i matematikkhistorien på at det har gått bra allikevel. For eksempel den selvlærte matematikeren George Green som manglet kunnskaper om «ordinary boys mathematics», ifølge biografien hans.

Det finnes en mulig positiv effekt av denne omleggingen.

Å velge løsningsstrategi er den vanskeligste delen av matematikken. Abelkonkurransen har stort sett slike oppgaver, til dels svært vanskelige, som også jeg må bruke en god del tid på. Der er det, ulikt eksamen, et flertall av gutter som gjør det bra.

Så når eksamen i skolen skal legge hovedvekt på lignende typer oppgaver, er det muligheter for at det blir en jevnere kjønnsfordeling av eksamensresultater enn det er nå.

Datamaskiner er nyttige til mange ting, men de er like uviktige for matematisk problemløsning som stavekontroll er for poeter, eller elektrisk opptrekker for vinkelnere.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les også

  1. Folkehelseinstituttet bommer i studie om adoptivforeldre

  2. En reform på ville veier

  3. Eksamen må ikke bli hengende etter

Les mer om

  1. Uviten
  2. Utdanning
  3. Matematikk
  4. Eksamen
  5. Datamaskiner
  6. Skole
  7. Universitet