UFO-er finnes. Men de er nok ikke helt det du tror.

Det er litt, men bare litt, spennende at det amerikanske militæret skal levere en rapport om uidentifiserte flyvende objekter.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Det finnes gode og dårlige grunner til å tro på romvesener. Rapporten som amerikansk etterretning skal legge frem for kongressen i løpet av juni, er nok av de sistnevnte. Selv om omtalen har medført mye summing, gjentatt videotitting, store spørsmålstegn og store overskrifter.

Mange seriøse folk mener faktisk at det er grei sannsynlighet for at det finnes utenomjordisk liv, men det er nok ikke gjennom statlig bestilte rapporter vi vil finne ut av det.

Merkelige objekter

Først litt bakgrunn: Militær etterretning over hele verden samler ofte inn videoer av det de ser ute på tur. Ganske ofte ser de noe de ikke vet helt hva er. Da kan det kalles UFO-er.

Eller som det amerikanske militæret har omdøpt det, UAPer, «unidentifed aerial phenomena», altså uidentifiserte luftfenomener. UAPer er jo ikke så stilig på norsk, men ULFer har jo en viss schwung over seg.

I et knippe videoer som ble frigitt i fjor, finnes angivelig objekter som beveger seg med ukjente flyvemekanismer, umulige bevegelser og rar fart.

Noen objekter bryter tilsynelatende lydmuren uten å skape noen detekterbar lydbølge, slik det ellers gjør.

Forkortelsen UFO kobles gjerne med utenomjordisk liv, etter om lag 70 års kulturell innsausing med flyvende tallerkener. Men det er en kortslutning. U-en står for uidentifisert, ikke utenomjordisk.

Og uidentifisert betyr jo nettopp det: Her vet vi ikke hva vi ser.

Vanskelig å hemmeligholde

Det kan være mange naturlige forklaringer på slike videoer, som for eksempel lysfenomener, kamerafenomener eller målefeil. Folk med ekspertise i å kjenne igjen vanlige flyvende objekter kan også lett gjøre feil når de ser noe uvanlig.

Dermed er det også sannsynlig at luften går ut av denne ballongen ganske snart.

For det amerikanske militæret er også ethvert uidentifisert luftbesøk en trussel, og å sikre at man kan forsvare seg er da viktigere enn å lære om eventuelle livsformer i en slik sammenheng.

Definitive bevis på romvesener ville også være så spektakulært at det vanskelig kunne hemmeligholdes i påvente av en bestilt rapport.

Men hva da med gode grunner til å tro på romvesener? Hvor står vitenskapen?

Leter etter liv

Egentlig er det litt rart om det ikke finnes annet liv der ute. For det første er Solen vår veldig vanlig.

Den ser ut til å være en gjennomsnittlig stjerne i en gjennomsnittlig galakse. Og etter at vi ble bedre til å lete etter planeter utenfor solsystemet, har vi funnet mange, mange tusen.

Alt tyder på at universet vrimler av ålreite soler omgitt av antagelig dels beboelige planeter. Vi har også oppdaget mer jordisk liv, oftest mikrober, i stadig mer ekstreme omgivelser, og vi skjønner da at livet kan være hardført.

Derfor leter NASA også aktivt etter tegn på nåværende eller tidligere liv på Mars. I tillegg finnes SETI, «Search for Extra-Terrestrial Intelligence», en rekke prosjekter som leter etter signaler fra fjerne steder.

Det at vi selv overhodet finnes, tas også som et tegn på at liv ikke kan være så fryktelig sjeldent, selv om det vel ligger i vår natur å tro at vi er helt eksepsjonelle.

Det er absolutt ingen irrasjonell posisjon å mene at det finnes liv der ute. Men hoppet derfra til at intelligente vesener besøker oss, er fremdeles stort.

Marit Simonsen er vitenskapsskribent og redaktør i Store norske leksikon.