Er omikron bare et forkjølelsesvirus?

  • Nina Kristiansen
Ni av ti nordmenn sier de har stor tillit til jobben forskere gjør. Det er godt nytt i kampen mot konspirasjonsteorier, skriver Nina Kristiansen.

Konspirasjonsteoriene om den nye virusvarianten skyter fart.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit M. Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Omikronvarianten av koronaviruset ser ut til å smitte lett og mye. Igjen befinner vi oss i en situasjon der forskere vet lite. De har fortsatt mye kunnskap om virus. I motsetning til i fjor vår har vi nå også fått mer kunnskap om koronaviruset, men mye er ukjent og uprøvd om akkurat omikronvarianten.

Det gir god grobunn for konspirasjonsteorier, som sprer seg raskere enn selve viruset.

Sannhetsvitner i konspirasjonsteorier

Noen hevder at omikron er farligere og dødeligere enn tidligere virusvarianter. Andre påstår at omikron bare er et forkjølelsesvirus som noen vil ha oss til å tro er en korona-mutasjon. Andre igjen har funnet ut at ordet omikron betyr mediekontroll, at det er gresk for verdens undergang eller militær kode for verdenskontroll.

Og forskere er med på galeien. Noen forskere havner ufrivillig som sannhetsvitner i konspirasjonsteorier.

En studie fra Nference, et firma som gjør biomedisinske analyser, viste at omikron inneholdt bitte litt vanlig forkjølelsesvirus. Resultatene er foreløpige og ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift. De blir allikevel til fakta i konspirasjonsteorier om at pandemien ikke finnes og at omikron er helt ufarlig – til tross for at forskerne fra Nference protesterer.

God spredning i sosiale medier

Andre forskere og fagfolk stiller villig opp. Virologen Geert Vanden Bossche fra Belgia har hevdet at vaksinasjon og smitteverntiltak vil føre til at viruset løper løpsk i nye mutasjoner. Han fikk massiv faglig motstand, men likevel god spredning i sosiale medier.

Bossche bruker nå omikron som bevis på at han har rett.

Norske Runi Rogers er mikrobiolog og jobbet i legemiddelindustrien. I et podkastintervju i sommer hevdet hun at vaksinene ikke er trygge, at testene ikke virker og at covid-19 er ufarlig. Intervjuet fikk bred omtale i sosiale medier, men ble også imøtegått av faktasjekkere.

For et par uker siden ble Astrid Stuckelberger intervjuet i det alternative nettstedet Hemali. Hun har forsket på folkehelse og har jobbet i WHO.

Hun sier at pandemien er falsk og at vaksinene er et eksperiment. Den mest oppsiktsvekkende påstanden hennes er at vaksinen inneholder materialet grafén, som kan ta livet av oss.

Det er lett å bli motløs når kunnskap blir forvrengt og brukt til å skremme

Faktisk.no har sjekket påstanden. Den stammer fra en undersøkelse gjort av en spansk forsker, som mottok en vaksineprøve fra en anonym avsender. I prøven var det spor av grafén.

Universitetet der forskeren jobber, har tatt avstand fra undersøkelsen, fordi den er uoffisiell, ikke publisert og fordi prøven har ukjent opprinnelse.

Ni av ti sier de har stor tillit

Mediene, faktasjekkere og forskere følger og sjekker teorier og påstander om vaksiner og covid-19. Målet er at holdbar helseinformasjon skal råde, fremfor udokumenterte eller vrangdokumenterte påstander. Samtidig står vi i en pandemi der mye fremdeles er usikkert. Vi venter fortsatt på resultater fra lange, store studier.

Det gir grobunn for konspirasjonsteorier, men også innsikt i forskningens prosesser, styrker og mangler.

Det er lett å bli motløs når kunnskap blir forvrengt og brukt til å skremme. Usikkerhet kan oppleves utrygt, men det hjelper at den blir kommunisert tydelig og fornuftig av forskere og helsemyndigheter. Det har fungert for de fleste av oss.

Ni av ti nordmenn sier de har stor tillit til jobben forskere gjør, ifølge en undersøkelse fra Forskningsrådet. Det er godt nytt i kampen mot konspirasjonsteorier.