Uviten

Det er store likheter mellom konspirasjonsteorier og religion

  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
    ansvarlig redaktør, forskning.no

Jacob Anthony Chansley, kjent som «Q Shaman», er en ledende figur i den kontroversielle konspirasjonsteorien QAnon. Foto: Dario Lopez-Mills / AP / NTB

Er konspirasjonsteorier en form for religion?

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

I det siste har jeg skrevet om konspirasjonsteorier på forskning.no. Det fører til telefoner og meldinger fra både dem som er enige, og de som mener jeg ikke har sett lyset – eller rettere sagt konspirasjonen.

I møte med de siste slår det meg: De er konspirasjonstroende mer enn teoretikere. De har funnet en tro, trosfeller, doktriner og fellesskap.

Forskere på konspirasjonsteorier stiller også spørsmål om likhet og forskjeller til religion.

Ifølge professor Brian Keely gir en konspirasjonsteori deg støtte og svar i møte med krise, kaos eller pandemi. Om du ikke selv har kontroll, så har i alle fall noen det. Enten det er en skjult maktelite, Wall Street eller romvesener.

I tidligere tider ville de heller ha tydd til en gud for å skape orden i verden rundt seg, sa Keely til ABC News.

Mange likheter

Det er mange likheter. Både konspirasjonsteorier og religioner er eldgamle konsepter som oppstår i møte med hendelser og fenomener det er vanskelig å forstå.

Konspirasjonsteorier oppfyller grunnleggende behov, som håp og mening, ifølge forskere på feltet. Gudstro kan gi det samme.

De troende mener det er en plan bak det som skjer i verden. En usynlig, men mektig gud eller konspirasjon står bak, og vanlige dødelige er maktesløse.

De som deler samme tro, finner sammen og styrker hverandre. De mener de selv har sett lyset, mens vi andre vandrer i mørket.

Begge grupper misjonerer. Det finnes ulike menigheter og trosretninger, som har felles interesser mot ikke-troende motkrefter.

Begge grupper godtar mysterier. Mange religiøse tror på mirakler, mens konspirasjonstroende tror på usannsynlige sammenhenger og absurde forbindelser.

Begge leirer har profeter og tekster. De religiøse har predikanter, som tolker og forkynner skriftene. De konspirasjonstroende lener seg på karismatiske talspersoner, som Donald Trump, eller forskere med resultater de kan bruke til å bevise konspirasjonen.

Nina Kristiansen er ansvarlig redaktør i forskning.no og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Forskning.no

Men det er også forskjeller

Det er mange som tror litt på en gud noen ganger. Det stemmer også for konspirasjonsteorier, ifølge Asbjørn Dyrendal.

Men mange går hardt inn. I begge grupper er det ekstremister, som stormer Kongressen og angriper abortklinikker. De setter egen tro over regler og lover laget av ikke-troende. I ekstreme tilfeller tyr de til vold mot synderne.

Konspirasjonsteorier er ikke religion, men har kvasireligiøse trekk, ifølge en studie publisert i Frontiers in Psychology. For det er forskjeller.

Konspirasjonstroende har dyp mistillit til samfunnets institusjoner, mens religiøse deltar i politikk og samfunnsliv.

Religionene er fastere i fisken, mer etablerte og godtatte. De har bygninger og tradisjoner. Konspirasjonstroende er løsere organisert med stadig skiftende digitale rom.

Religiøse holder seg som regel til én gud, mens konspirasjonstroende kan omfavne mange konspirasjoner.

Den største forskjellen er selvsagt at guder i dag er gode. De har gått fra å være allmektige, ofte hevngjerrige, vesener til en indre, positiv kraft i de troendes indre. Gudene vil dem bare vel og belønner dem ved livets slutt.

De som står bak konspirasjonen, vil derimot ikke sine troende vel. De angriper og undertrykker gjennom pandemier, terrorhandlinger eller stråling. De konspirasjonstroende er maktesløse og forventer ingen frelse.

  1. Les også

    Ikke spør om noe vil gjøre deg lykkelig. Still heller dette spørsmålet.

  2. Les også

    Hva røper nyttårsforsettenes kulturhistorie om oss?

  3. Les også

    Heldigital eksamen vil gå ut over regneferdighetene. Men det finnes ett lyspunkt.

Les mer om

  1. Uviten
  2. Konspirasjonsteorier
  3. Religion
  4. Konspirasjon
  5. Romvesener
  6. Pandemier
  7. Koronaviruset

Uviten

  1. UVITEN
    Publisert:

    Hjelper vitamin D mot korona, diabetes og kreft?

  2. UVITEN
    Publisert:

    Striden om minnestedet burde ikke vært et spørsmål om helseskade og traumer, men et spørsmål om demokrati

  3. UVITEN
    Publisert:

    Fengselseksperimentet fikk mye kritikk. Nå står en ny storhet for fall.

  4. UVITEN
    Publisert:

    Hvorfor blir forskere forbløffet igjen og igjen?

  5. UVITEN
    Publisert:

    Ikke spør om noe vil gjøre deg lykkelig. Still heller dette spørsmålet.