Uviten

Covid-19 og konspirasjonsteorier: Slapp koronaviruset ut av et laboratorium?

  • Simen Gaure
    Simen Gaure
    forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet
En kvinne testes for korona i Wuhan tidligere denne måneden. Det var i denne kinesiske storbyen at koronapandemien begynte i slutten av 2019.

Selsomme ting er skjedd i vitenskapelig miljøer i forbindelse med hypoteser om koronavirusets opphav.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I sommerferien, den 8. juli, publiserte tidsskriftet British Medical Journal en artikkel av Paul D. Thacker. Journalisten undrer der om pressen har falt for en desinformasjonskampanje om opprinnelsen til covid-19.

Da de første spekulasjonene om at viruset kunne ha lekket fra et laboratorium i Wuhan dukket opp, ble det raskt avskrevet som en konspirasjonsteori.

Hovedkildene for det var et par artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Det er ikke noen entydige spor etter laboratorier i virusets RNA, men moderne gensløyd setter ikke slike spor, så hva har man å gå på?

Problematisk konklusjon

Én artikkel er et åpent brev i det medisinske tidsskriftet The Lancet den 19. februar 2020. Der hevdet 27 vitenskapsfolk at det finnes overveldende beviser for at viruset har et naturlig opphav.

Ved å undersøke virusets RNA kan man lete etter mønstre. Og den artikkelen som ofte ble sitert, ble publisert 17. mars 2020 av immunologen Kristian Andersen m.fl. i Nature Medicine. De hevder å ha funnet sterke indikasjoner på at viruset ikke er et resultat av menneskelig manipulasjon. Argumentet er at det finnes måter å lage et slikt virus på som gjør det mer smittsomt.

Argumentet og konklusjonen henger ikke sammen.

Legitime eksperimenter

Poenget var jo ikke om noen har laget viruset med hensikt for å være mest mulig smittsomt, men om noen har eksperimentert legitimt, for eksempel i forskningsøyemed, og så har viruset kommet seg løs.

Det har vært kjent siden 2015 at et institutt i Wuhan gjorde nettopp slike eksperimenter med koronavirus, som publisert av Zhengli-Li Shi m.fl. i Nature Medicine 9. november det året. Stater som lager slikt med hensikt, er for øvrig nøye med å følge prinsipper om «troverdig benektelse».

Det har skjedd før at smittestoffer har sluppet løs fra høysikkerhetslaboratorier: I 1978 slapp koppervirus løs fra et laboratorium i Birmingham. Én person døde. Det finnes mange flere eksempler.

Er noen blitt lurt?

Jeg er ikke helt enig med Thacker i at pressen har falt for en desinformasjonskampanje. Jeg synes derimot det ser ut som at deler av det vitenskapelige medisinske miljøet har rotet seg bort i noe slikt.

Gruppen US Right To Know har funnet ut at det åpne brevet i The Lancet var organisert av en Peter Daszak, som har sterke interesser i den typen studier som Wuhan-instituttet utførte med midler fra USA via Daszaks organisasjon EcoHealth Alliance. Daszak fant ikke grunn til å opplyse leserne om denne interessekonflikten.

Til andre forskeres forsvar skal det sies at Kina praktiserer statlig sensur av all forskning om virusets opphav. Informasjon fra Kina om omstendighetene rundt viruset er dermed ikke til å stole på. Det finnes flere forskere som er misfornøyde med kunnskapen om virusets opphav, blant annet David Relman ved Stanford.

Vitenskapens ryddejobb

Det er enkelte andre indikasjoner på at covid-19 ikke håndteres helt som andre virussykdommer.

For eksempel har Nature Medicine utstyrt Shis artikkel fra 2015 med en kommentar om at artikkelen ikke indikerer at covid-viruset er menneskeskapt. Det er høyst uvanlig at vitenskapelige tidsskrifter føyer bruksanvisninger til artiklene de publiserer.

Alt i alt tror jeg det vitenskapelige miljøet har en ryddejobb å gjøre i denne saken, i høyere grad enn det pressen har.

Korrigering onsdag 22. septemberr klokken 0930: I artikkelen stod det ved en feil «virusets DNA». Det riktige er RNA.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Vi vet fortsatt ikke noe sikkert om opphavet til sars-cov-2

  2. Koronaen var bare oppvarmingen sammenlignet med den neste pesten

  3. Det ble avvist som en konspirasjonsteori. Nå tenker stadig flere eksperter nytt om koronavirusets opphav.

Les mer om

  1. Uviten
  2. Koronaviruset
  3. Uviten
  4. Konspirasjonsteorier