Uviten

NRK blander sammen sauer og kvinner

  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
    ansvarlig redaktør, forskning.no
Veien fra musestudie til menneskemedisin er svært lang, skriver Nina Kristiansen.

Når tidlig forskning blir fremstilt som ferdig forskning, blir vi lurt.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

«Forskere har klart å fremstille hormonfri prevensjon for kvinner», sto det på NRK.no nylig. Kjempenyhet for kvinnehelsen, tenkte jeg. Det er lenge siden forskningen har klart å få frem noe nytt på prevensjonsfronten. Men løp ikke på apoteket!

For et stykke ned i artikkelen kommer det frem at det slett ikke finnes noen ny prevensjon for kvinner. Amerikanske forskere har riktignok forsket på et nytt middel, men det er bare testet ut på sau.

Først om to år starter utprøving på mennesker – vel, om sauene ikke blir gravide i mellomtiden.

Overoptimistisk omtale

NRK er ikke det eneste mediet som omtaler forskning på et veldig tidlig stadium og gir inntrykk av at ny medisin eller behandling allerede foreligger.

VG meldte at forskere har utviklet en ny metode som skal kunne gjøre kronisk syke smertefrie. Det er jo også en sensasjon. VG tar riktignok flere forbehold enn NRK, men inntrykket er at den nye metoden er klar til bruk. Dessverre gjelder det bare kronisk syke mus.

I Uviten skriver Nina Kristiansen (bildet), Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

En amerikansk forsker, James Heathers, har tatt tak i problemet med overoptimistisk omtale av forskning. Han tvitrer saker fra mediene om helseforskning, der resultatene bygger på museforsøk uten at det er gjort klart.

Eksemplene er mange, også fra større og anerkjente medier.

Lang vei fra mus til menneske

Selv om mus og menneske deler mer enn 90 prosent gener, betyr det langt fra at vi er like. Det er tross alt 75 millioner år siden vi var samme art. Hadde alle de positive museresultatene i helseforskningen vært overførbare til mennesker, tror jeg kreft, alzheimer, allergi og fedme hadde vært utryddet for lengst.

Det er mange grunner til at mus, rotter og sauer blir brukt i medisinsk forskning. Dyrene tar støyten for oss mennesker i utprøving av nye medisiner og behandlinger. Det er uetisk å teste medisiner på pasienter uten kunnskap om virkning og bivirkning. Mus har mindre etisk vern, og vi er like nok til at det er nyttig.

Oppblåste forskningsresultater svekker tilliten til både forskningen og journalistikken. Aller verst er at de gir falske løfter til pasientene.

Veien fra musestudie til menneskemedisin er svært lang. Det tar mange år fra en forsker får et lovende resultat på laboratoriet og i museburet til utprøvingen på mennesker er gjennomført og medisinen er godkjent. Hvis det i det hele tatt kommer så langt.

Dyrestudiene gir viktig innsikt for forskerne, men de aller fleste blir aldri til ny medisin eller behandling.

Pressens ansvar

Selvsagt kommer det innimellom ny forskning på dyr med resultater som er veldig lovende for menneskehelsen. Og selvsagt bør mediene omtale disse – det gjør også vi i forskning.no. Da har vi et ansvar for å fortelle med én gang at det handler om dyr, at det er foreløpige resultater og at den videre veien er svært lang.

Det er i beste fall unøyaktig journalistikk å utelate eller nedtone at de gode resultatene gjelder mus, rotter, sau eller sebrafisk – og ikke mennesker. Men forskere bidrar også til bedraget, ofte hjulpet av kommunikasjonsfolk, når de blåser opp sine egne resultater. Det er ikke alltid lett for en journalist å gjennomskue skrytet.

I pressemeldingene står det om gjennombrudd, løste gåter og nye medisiner. Oppmerksomhet er bra for universitetene, videre finansiering av forskningen og for medienes lesertall.

Men oppblåste forskningsresultater svekker tilliten til både forskningen og journalistikken. Aller verst er at de gir falske løfter til pasientene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. For optimistisk om avvikling av dyreforsøk

Les mer om

  1. Uviten