Uviten

Klimaangst er ikke kun siste skrik av unges verdenssmerte

  • Ole Jacob Madsen
    Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Den høyeste andelen unge som er «svært bekymret» eller «ekstremt bekymret» for klimaendringer, bor i land som er hardt rammet. Bildet: Unge klimaaktivister i New Dehli, India, i september 2021.

Men det er langt fra gitt hva man snakker om når man snakker om unges klimaangst.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Sist måned skrev min forskerkollega Marius Mjaaland fra Universitetet i Oslo Aftenposten-kronikken «Unges menneskers klimaangst er reell». Her viser han til en ny internasjonal undersøkelse av 10.000 unge mellom 16–25 år foretatt i 10 ulike land.

Jeg er enig med Mjaaland i at klimaangst bør tas på alvor. Men å slå fast i drøftingen av unges klimaangst at «saken er avgjort», slik Mjaaland skriver, tror jeg likevel er for tidlig.

I forbifarten nevner Mjaaland også at studien fortsatt er under fagfellevurdering.

Ergo er den ikke kvalitetssikret, og det advares mot at helsemyndigheter tar i bruk funnene eller at de presenteres til offentligheten uten at det fremheves at resultatene kun er foreløpige.

Angst eller engstelig?

Mjaaland gjengir blant annet resultatet slik: «63 prosent svarer at de opplever angst.» Men i søylediagrammet i artikkelen som viser dette urovekkende høye tallet, fremgår det ikke nøyaktig hva informantene er spurt om.

I det anerkjente tidsskriftet Natures omtale av funnene står det derimot «klimaendringer får meg til å føle meg ...» og så har informantene svart:

  • 68 prosent trist
  • 68 prosent redd
  • 63 prosent engstelig (anxious)
  • 58 prosent sint
  • 57 prosent maktesløs
  • 51 prosent skyldig
  • 32 prosent optimistisk
  • 30 prosent likegyldig

Leser man Mjaalands punkt i lys av kronikkoverskriften, er det ikke urimelig om leseren sitter igjen med inntrykket av at undersøkelsen han viser til, har funnet at 63 prosent av unge har klimaangst. Men ser vi på spørreskjemaet, har altså 63 prosent krysset av for «engstelig» på spørsmål om hva klimaendringene får dem til å føle.

Dette kan man fortsatt mene er bekymringsfullt på unges vegne, men er i realiteten noe annet – og i utgangspunktet langt mindre oppsiktsvekkende.

Fremtidsfrykten har endret farge

Jeg er ikke uenig i det jeg oppfatter som min gode kollegas hovedbudskap.

Med utgangspunkt i Søren Kierkegaards eksistensielle angstbegrep poengterer Mjaaland at angsten gjerne er noe som hjemsøker oss og tvinger oss til å tenke gjennom retningen på livet vårt.

En slik tilnærming er å foretrekke fremfor å betrakte klimaangst utelukkende med diagnostiske briller.

Ole Jacob Madsen er professor i psykologi.

Jeg tror imidlertid mange voksne sitter på gjerdet hva gjelder klimaangst. At de tenker at da vi vokste opp, fryktet man en sovjetisk invasjon eller en global atomkrig. At fremtidsfrykt ikke er noe nytt. Og det er nok en viss sannhet i at fremtidsfrykten for verdenstilstanden har fått en klarere grønnfarge de siste årene.

Men derfor er også undersøkelsen potensielt sett verdifull.

Presserende virkelighet

Undersøkelsen minner oss nemlig om at dette ikke kun er siste skrik av unges «weltschmerz», verdenssmerte. For mange av de spurte er det presserende realiteter som oversvømmelser, tørke og skogbranner.

Undersøkelsen tyder nemlig på at den høyeste andelen unge som er «svært bekymret» eller «ekstremt bekymret» for klimaendringer, bor i land som Filippinene (84 prosent), India (68 prosent) og Brasil (67 prosent). Det er land som er blitt hardt rammet i nyere tid.

Og som klimaforskeren Sarah Ray fremhever i Nature: «Hvis denne forskningen kan hjelpe å holde myndigheter ansvarlige, er det verdifullt. Det ville gi en stemme til unge som er de mest sårbare, og klimaangst kan handle mindre om påståtte unge, privilegerte persilleblad som bekymrer seg for isbjørnene.»

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Unge menneskers klimaangst er reell

  2. Hvorfor blir folk så provosert når unge sier de har klimaangst?

  3. Jeg hadde kraftig klimaangst. Jeg kunne ikke se på nyheter, og jeg skulket naturfagstimene.

  4. Kan man bli psykisk syk av klimakrisen?

Les mer om

  1. Uviten
  2. Klima og miljø
  3. Psykisk helse
  4. Forskning og vitenskap
  5. Uviten
  6. Angst