Uviten

Fengselseksperimentet fikk mye kritikk. Nå står en ny storhet for fall.

  • Simen Gaure
    Simen Gaure
    forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet

«Stanford Prison Experiment» skulle vare i to uker, men ble avsluttet allerede etter seks dager fordi liv og helse sto på spill. Foto: PrisonExp.org

Opprydningen i psykologifaget fortsetter.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

I 1971 utførte Philip Zimbardo et psykologisk eksperiment der frivillige ble rekruttert til å spille fanger og fangevoktere. Etterhvert viste det seg at fangevokterne behandlet fangene umenneskelig.

Dette har siden vært brukt som et argument for at vi alle kan bli onde. At det ikke er noe spesielt med konsentrasjonsleirvoktere, det er omstendighetene som gjør folk fæle.

Stanley Milgram utførte også noen eksperimenter på 60-tallet. En forsøksperson som spilte «lærer», var villig til å gi smertefulle strømstøt, etter oppfordring fra en forsker, til «elever» som svarte feil på spørsmål.

Dette har vært utlagt som at vi alle er lydige redskaper for autoriteter, selv om det byr oss imot.

Simen Gaure er matematiker og forsker for Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Vanskelig å reprodusere

Både Zimbardos fengselseksperiment og Milgrams eksperimenter har de seneste årene fått gjennomgå. De er anklaget for å være dårlig utført og antagelig mer arrangert enn det som opprinnelig ble rapportert. Det vil si at konklusjonene ser tvilsomme ut.

Nå får en annen av psykologiens storheter gjennomgå, nemlig Hans Eysenck.

Han er blant annet kjent for å ha funnet ut at enkelte personlighetstrekk, som for eksempel en tilbøyelighet til å undertrykke aggressive følelser, gir vesentlig høyere sannsynlighet for å få alvorlige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer.

Allerede på 90-tallet ble dataene som Eysenck brukte, analysert på nytt. Statistikeren Hermann Vetter konkluderte med at dataene var kunstig produsert. Men dette ble avvist av Ronald Grossarth-Maticek, som hadde samlet dem inn.

Mange av Eysencks resultater har man ikke klart å reprodusere i ettertid, hverken i en stor studie fra 2004 eller senere. En komité ved Kings College London gikk gjennom 26 artikler av Eysenck i 2019. De fant at resultatene var tvilsomme og «unsafe», altså ikke til å bruke.

Siden da er flere titalls av Eysencks artikler enten trukket tilbake. Tidsskrifter har også varslet om tvilsomme metoder. Forskeren Anthony Pelosi har gått inn for en bredere undersøkelse av Eysencks arbeider.

  1. «Fangene» i eksperimentet ved Stanford University ble straffet med pushups. Foto: PrisonExp.org

  2. Foto: PrisonExp.org

Vanskelig å fjerne feil

Det hender at forskningsresultater ikke lar seg reprodusere. Det behøver ikke å bety at det er gjort uærlig forskning. Det kan være at forskeren har lurt seg selv, har vært uheldig, eller at undersøkelser som ikke finner noe, ikke blir publisert.

Det er vanskelig å få publisert forskning som ikke bringer noe nytt, men bare forsøker å reprodusere andres resultater eller finner feil i dem. Det er litt overraskende. Det som skal skille forskning fra andre fortellinger, er at det skal være reproduserbart og åpent for offentlig kritikk.

Konsekvensene av denne sørgelige tilstanden i flere fag kan være store. Det umiddelbare problemet er at man kan komme til å anbefale skadelige tiltak mot sykdommer eller andre uønskede tilstander.

Et mer langsiktig problem er at kunnskap som er tatt i bruk av andre, kan være svært vanskelig å fjerne igjen hvis man oppdager at det er feil.

De fleste fagmiljøer er nok klar over at enkelte gamle resultater er tvilsomme og lar være å bruke og formidle dem. Men i et stadig mer «internettoppkoblet» samfunn vil gamle forskningsresultater stadig være tilgjengelige. Da kan de tas i bruk av mindre kyndige som ikke forstår at forskningen er utdatert.

Det paradoksale er at med «kunnskapen bare et tastetrykk unna» er vi like avhengige av eksperter som før. Det er de som har en idé om hvilken kunnskap som holder vann, og hvilken som bare er gammelt slagg som ingen har tatt seg bryet med å fjerne.

I den grad det i det hele tatt er mulig.

Se flere bilder fra «Stanford Prison Experiment» i billedserien under:

Les også

  1. Deprimerte fokuserer ofte på det negative. Et nytt dataprogram kan hjelpe.

  2. Nullkost eller fullkost i barnehagen etter korona?

Les mer om

  1. Uviten
  2. Forskning
  3. Uviten
  4. Viten