Uviten

Profesjonskritikk er ikke konspirasjonsteorier

  • Ole Jacob Madsen
    Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Ole Jacob Madsen (bildet) skriver om statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholts omtalte Facebook-poster om unge jenter og psykisk helse.

Statssekretærens påstander er drøye. Men det er mulig å forsvare dem.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Arbeiderpartiets nytiltrådte statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet har vært gjenstand for flere kritiske oppslag i Dagens Næringsliv den siste tiden. Grunnen er meningsytringer han tidligere har delt på sosiale medier.

I ett av disse delte Bjørkholt Aftenposten-debattinnlegget «Nei, vi må ikke snakke om det» av doktorgradsstipendiat Janne Lund. Han skrev da: «Her treffer hun spikeren på hodet. Vår tids «epidemi» av psykiske plager blant ungdom, særlig jenter, mener jeg delvis er manet frem av terapeutene selv. Psykologer og helsesykepleiere legitimerer egen eksistens ved å terapeutisere samfunnet.»

Drøy påstand

I Dagens Næringslivs reportasje reagerer flere på kommentaren hans.

  • Leder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen: «Det siste vi trenger nå, er en profesjonskamp.»
  • Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse: «Dette finner vi ikke grunnlag for i forskningen.»
  • Høyres stortingsrepresentant i helse- og omsorgskomiteen Sandra Bruflot: «Dette er en drøy påstand som legger skylda på dem som skal hjelpe unge mennesker i krise.»

Og ja, Bjørkholts påstand fremstår umiddelbart som drøy. Han ymter frempå om at psykologer og helsesykepleiere legitimerer sine egne interesser ved å terapeutisere samfunnet, og at psykisk uhelse blant unge, spesielt jenter, er til dels oppkonstruert av profesjonene selv.

Mulig å forsvare

At de nevnte aktørene reagerer som de gjør, er som ventet. Men om man er litt mer veldedig innstilt, er det faktisk mulig å forsvare begge påstandene.

Innenfor studiet av profesjoner har man helt siden Max Webers dager (1864-1920) erkjent at makt er et definerende profesjonstrekk. Det gjelder både for prester, advokater og leger og senere psykologer og helsesykepleiere. Således har alle profesjoner noe imperialistisk ved seg. Men naturligvis har profesjonene også andre samfunnskritiske og -nyttige funksjoner utover å forvalte makt.

Hva angår «epidemien» av psykiske plager blant ungdom, og særlig blant jenter, så er det en kjensgjerning at man ikke vet sikkert hvorfor det øker. Skolestress og prestasjonskrav, kropps- og utseendepress via sosiale medier og økende sosial ulikhet blir ofte nevnt som kandidater.

Større åpenhet

Men blant forslagene finner man også spørsmål om hvorvidt unge underrapporterte tidligere. Om det er større åpenhet i dag. Om hverdagsspråket unge snakker, er mer påvirket av diagnosemanualen. Eller om all oppmerksomheten rundt unges psykiske uhelse, ikke minst i skolen, fra ungdomsforskere, psykologer og helsesykepleiere, paradoksalt nok også kan føre til mer rapportering. Det var nettopp dette spørsmålet Lund stilte i sin selvkritiske kommentar, og som Bjørkholt ga sin tilslutning til.

Sosiolog Kjetil Rolness var raskt ute på Facebook og kommenterte betimelig hvordan innskrenkingen av ytringsrommet i denne saken er langt mer bekymringsfull enn Bjørkholts kritiske ytringer om psykologer og helsesykepleiere. Såfremt ikke den forhenværende fastlegen i et svakt øyeblikk tilkjennega hvordan hans egen profesjon noen ganger synes å være hevet over profesjonskritikk.

Flere artikler av Ole Jacob Madsen:

Les også

  1. Klimaangst er ikke kun siste skrik av unges verdenssmerte

  2. Trenger virkelig barna å bli «den beste utgaven av seg selv»?

Les mer om

  1. Uviten
  2. Psykisk helse