Uviten

Hva røper nyttårsforsettenes kulturhistorie om oss?

  • Ole Jacob Madsen
    Ole Jacob Madsen
    professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Spise sunnere, trene, slutte å røyke og mindre godteri. Nådagens forsett er ikke lik de gamle. Foto: Igor Kravtsov / Shutterstock / NTB

Vi er alle amerikanere nå.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Et nytt år innebærer for mange av oss nye mål i form av nyttårsforsetter. De første forløpene til nyttårsforsettet stammer angivelig fra Babylon for 4000 år siden.

Der inngikk de i Akitu-festivalen. Skikken tilsa at man lovet gudene å betale gjeld og levere tilbake lånte gjenstander, mot gudenes gunst i det nye året.

Selv om nyttårsforsettene skriver seg helt tilbake til oldtiden, avslører
innholdet i menneskets løfter også hvordan tidene forandrer seg.

Erobre deg selv

I 1957 sammenlignet Maurice Farber de vanligste forsettene i England og USA. Han oppdaget at det hyppigste nyttårsforsettet blant amerikanere var å «forbedre sin karakter».

Dette motivet forekom imidlertid ikke hos britene, eller noe annet vesteuropeisk land, følge Farber. Han mente det skyldes amerikanernes overbevisning om at de kan endre seg selv hvis de bare ønsker det og anvender den rette teknikken.

Troen på karakterutvikling gjenspeilet seg aller tydeligst i amerikanernes lit til
selvhjelpsbøker og psykoterapi, ulikt noe annet land. Farber trodde dette kom fra en nedarvet pionérånd. Etter å ha lykkes med å erobre et kontinent, vendte man seg optimistisk innover med samme tiltro.

Ole Jacob Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Foto: Tor Stenersen

Om vi gjør et hopp til vår egen tid, viser kartlegginger av de vanligste nyttårsforsettene i USA og Storbritannia at ulikheten dem imellom tilsynelatende er forsvunnet.

De vanligste motivene handler nå utelukkende om å forbedre sin kropp, å gå ned i vekt, trene mer og spise sunnere. Ingen bryr seg lenger om karakteren.

Slik ser det ut i Norge også selv om man fortsatt kan finne igjen enkelte nasjonale særtrekk, som å ønske å være mer i naturen.

Det kan virke som globaliseringen, som knytter verden tettere sammen, også har gjort mennesker i ulike land likere hverandre.

Selvhjelp og psykoterapi, som Farber forsto som arketypisk amerikanske på 1950-tallet, skulle i tiårene som fulgte bli globale eksportvarer.

Helse eller frelse?

Den britiske sosiologen Frank Furedi uttrykker sågar i boken Therapy Culture bekymring for den terapeutiske kulturens inntog i Storbritannia. Nettopp fordi dens invitasjon til å uttrykke følelser bryter med den tradisjonsrike britiske «stiff upper lip»-holdningen.

Nåtidens mest populære nyttårsforsetter tyder dessuten på at kroppen vitterlig er blitt den nye sjelen, slik psykiater Finn Skårderud har formulert det.

Helsen har erstattet frelsen, mens kosthold og trening er å regne for sekulære former for syndsforlatelse og åndeutdrivelse, straff og belønning.

Vår tids nyttårsforsett er blitt en sekulær skikk. Og løftene man gir, er stort sett til seg selv. Om det var enklere å holde nyttårsforsettene før vites ikke. Men babylonernes kollektive gudsfrykt hadde nok noen fortrinn, tross alt.

Talende nok er et av de anbefalte rådene for å lykkes, å dele sine forsett for omverden og skaffe seg en heiagjeng.

Uten gudenes gunst kan dagens håpefulle i det minste søke andres gunst.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

  1. Les også

    Hvorfor snakker vi så mye om livsmestring og så lite om folkehelse?

  2. Les også

    Det er aldri for sent med styrketrening

  3. Les også

    Nei, fedme blant pasienter med alvorlige infeksjoner er neppe beskyttende

Les mer om

  1. Uviten
  2. Uviten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Kultur
  5. Storbritannia
  6. USA
  7. Trening

Uviten

  1. UVITEN
    Publisert:

    Striden om minnestedet burde ikke vært et spørsmål om helseskade og traumer, men et spørsmål om demokrati

  2. UVITEN
    Publisert:

    Fengselseksperimentet fikk mye kritikk. Nå står en ny storhet for fall.

  3. UVITEN
    Publisert:

    Hvorfor blir forskere forbløffet igjen og igjen?

  4. UVITEN
    Publisert:

    Det er store likheter mellom konspirasjonsteorier og religion

  5. UVITEN
    Publisert:

    Ikke spør om noe vil gjøre deg lykkelig. Still heller dette spørsmålet.

  6. UVITEN
    Publisert:

    Heldigital eksamen vil gå ut over regneferdighetene. Men det finnes ett lyspunkt.