Alternativ behandling vinner terreng, men taper nok krigen

Politikerne ser ut til å være på krigsstien.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Når osteopater og naprapater får offentlig autorisering som helsepersonell på nyåret, kan det se ut som en seier for alternative behandlere landet over. Men realiteten er at de taper stort.

Da nyheten om at naprapater og osteopater, to manuell-/fysikalske alternative behandlingsformer skal få offentlig autorisering spratt ut av årets statsbudsjett, var det mange kritikere som ble arge. Men dette vesle fremsteget (om lag 4 prosent av befolkningen gikk til slik behandling i 2018) er likevel et stort tap for alternativbransjen.

I sommer ble det nemlig fremmet representantforslag for Stortinget med «tiltak mot kvakksalveri og bedre prioritering av helseressurser», og Finansdepartementet sendte få dager etter et forslag om fjerning av momsfritaket for alternative behandlinger ut på høring.

«Kvakksalveri»

Representantforslaget fra Ap står tydelig i en alternativkritisk leir, med bruk av ord som kvakksalveri og henvisninger til mye omtalte saker som «Mirakelpredikantene» i VG.

Beslutningen om autorisering kom da heller ikke fra faglig hold, men som en politisk byttehandel i høstens budsjettarbeid. Innføring av moms ble godtatt av Frp i bytte mot at naprapater og osteopater unnslapp, ved å bli offentlig autoriserte. Autorisering ble ikke anbefalt da helsedirektoratet vurderte spørsmålet sist, så sent som høsten 2019.

Osteopati og naprapati er riktignok noen av de mest «stuerene» behandlingsformene. De er stort sett basert i å ta og kna på folk, og som UiTs forsknings- og informasjonssenter for alternativ medisin, NAFKAM, skriver parafrasert, er det godt for mange å bli knadd på, selv om det ikke er godt på grunn av forklaringen som gis av behandlerne. For disse vil autorisering gi mye legitimitet.

For resten av utøverne blir nok dette dramatisk. Gjennomsnittlig omsetning for en homeopat er 230.000 kroner. Økte avgifter må ventes å føre til lavere bruk og en påfølgende økonomisk smell.

Taper legitimitet og penger

Et formål med momsinnføringen må antas å være å svekke registeret for alternative behandlere. Godkjente utøverorganisasjoner som har et minstekrav til etikk og standarder, som for mange fremdeles er vås, er portvoktere for registeret.

De frykter nå, med god grunn, at gulroten for registrering forsvinner. Registeret gir et slags godkjentstempel på utøverne, og mange vil bry seg mindre om å registreres. Utøverne taper både legitimitet, orden og penger.

I tillegg kommer høstens nyhet om at homeopati ikke lenger bare skal selges i apotek, men havner blant helsekosten i matbutikken. Forslaget er drevet frem av Sveinung Stensland (H), som sier det skal komme mer fra den kanten.

Selv om naprapater og osteopater har funnet en vei inn i helsevesenets rekker, taper alternativbehandlere som helhet terreng. Bruken av alternativ behandling har falt de siste ti årene. Med svekket registerordning og svekket kredibilitet på grunn av større avstand til helsevesenet, er det kanskje flere bastioner som står for fall.

Politikerne har i stor grad latt alternativ behandling være i fred etter forrige NOU, fra 1998. Men nå ser det ut til at dagens politikere er på krigsstien.