A-magasinet

Opplevde kullosforgiftning i teltet: – Vi hadde utrolig flaks

Når vinteren kommer, er det fristende å ta med kokeapparatet inn i teltet. Det kan gjøre turboligen til en dødsfelle.

Primusen er nødvendig for mat og varme på vinterteltturer, men kan også utgjøre en fare.
  • Randulf Valle
    Tekst og foto

– Jeg lå i teltet da jeg hørte et skrik ute, og jeg forsto umiddelbart at dette var alvorlig, forteller Bjørn Sekkesæter.

Han tenker tilbake på en aprildag i 2013 da han guidet en gruppe skiløpere over innlandsisen på Grønland. Skriket kom fra en av deltagerne på turen. Hun hadde vært ute et nødvendig ærend og hørte rop om hjelp fra et av naboteltene.

Der lå en mann bevisstløs, mens personen som ropte, var sterkt medtatt. De hadde smeltet snø på en primus inne i teltet.

– Jeg har flere ganger tenkt at vi hadde utrolig flaks, både med at noen hørte ropet om hjelp, og at den første på stedet faktisk var anestesisykepleier som raskt fikk stanset brenneren i teltet, sluppet inn luft og slått alarm, fortsetter Sekkesæter.

Situasjonen endte godt. Begge personene kom seg i løpet av natten, selv om den bevisstløse en periode hadde puls helt ned mot 20 slag i minuttet. Men da de hadde fått kontroll over situasjonen, satt de igjen med spørsmål: Hva hadde de opplevd? Og hva var årsaken?

– I starten oppfattet vi det som et problem med én enkelt brenner, forteller Sekkesæter.

Men senere på turen opplevde de en tilsvarende situasjon. Dessuten skulle det vise seg at flere erfarne turfolk hadde opplevde det samme under fyring og snøsmelting i telt. Etter hvert kom årsaken for en dag: kullosforgiftning.

God lufting i teltet er viktig for å unngå kullosforgiftning. Husk at ventilene kan tettes etter en natt med ruskevær.

Slik reduserer du kullosnivået i teltet

Kullos er en luktfri og usynlig gass som dannes ved ufullstendig forbrenning. Når en bensin-, parafin- eller gassbrenner med høy effekt brukes i et telt eller rom med dårlig lufting, kan kulloskonsentrasjonen fort nå et farlig nivå.

Kullosproduksjonen øker kraftig når man setter en kjele med snø eller vann på brenneren. Kjeler med varmevekslerribber, konstruert for å redusere drivstofforbruket, gir dessuten ofte mye høyere utslipp enn tradisjonelle, flatbunnede kjeler.

God lufting, spesielt når man koker vann eller smelter snø, og et bevisst valg av kjele er derfor svært viktig for å redusere kullosnivået i teltet.


LES OGSÅ: Aftenposten har kartlagt hvor raskt den dødelige kullosen spredde seg i bunkerfesten i Oslo:

Les også

Minuttene før katastrofen


Fortrenger oksygen

Hendelsen Bjørn Sekkesæter ble vitne til, viser hvor farlig kullos kan være. Overlege Merete Vevelstad ved Oslo universitetssykehus bekrefter at situasjonen synes å ha vært alvorlig på Grønland denne aprildagen.

– Enhver person som er bevisstløs på grunn av kullosforgiftning, er i en svært alvorlig situasjon og kan risikere både død og senskader, sier hun.

At kullosforgiftning er farlig, fikk vi også bekreftet i den mye omtalte grottefesten i Oslo, der flere havnet på sykehus etter at et aggregat spredte kullos i grotten.

Når primusflammen kjøles ned mot bunnen av en kald kjele, kan det gi ufullstendig forbrenning og stor kullosproduksjon.

Vevelstad forteller at kullos tar oksygenets plass i hemoglobinet i blodet og i myoglobinet i muskelceller og dermed hemmes oksygentransporten rundt til kroppen og inni muskulaturen. I tillegg trenger kullos inn i kroppens celler og hindrer energiomsetning der, og kan starte betennelsesforandringer.

– Kullosforgiftning gir derfor en indre kvelning, og det skumle er at startsymptomene er diffuse og snikende, slik som tretthet, hodepine, forvirring og kvalme. Det er viktig å komme seg ut i frisk luft mens man fortsatt er ved bevissthet, fortsetter Vevelstad og påpeker at personer som er bevisstløse etter kullosforgiftning, skal gis oksygenbehandling så snart som mulig og bør behandles på sykehus.

Kan gi langvarige senskader

På Grønlands innlandsis er det langt til nærmeste sykehus. Så etter en rolig natt med forgiftningsofrene under overvåking i teltet fortsatte Bjørn Sekkesæters gruppe videre på ski dagen etter. De to som ble rammet, var imidlertid fortsatt svake, og mye av oppakningen deres ble fordelt på pulkene til andre ekspedisjonsmedlemmer. Det gikk flere dager før de var tilbake i normal form.

Overlege Merete Vevelstad er ikke overrasket over det. Det tar tid å fjerne kullos fra blodet.

– Vi regner at kullosmengden i blodet halveres i løpet av ca. fem timer. Men er du bevisstløs, trengs det opptil flere halveringstider før kullosnivået i blodet når et ufarlig nivå. Ved oksygenbehandling er halveringstiden for kullos langt kortere. I tillegg kan kullosforgiftning gi symptomer som varer mye lenger enn kulloseksponeringen, og som kan gi langvarige senskader.

I dette tilfellet fikk nok turdeltagerne også påfyll av kullos hver gang de var i teltet og brukte brenneren, uten at de kom opp på et nivå som ga akutte symptomer. Bjørn Sekkesæter har tenkt en del på det:

Kullosutslippet fra brennere er sjelden stort når primusen brenner uten gryte på, men man kan aldri være helt trygg.

– Både jeg og andre som har vært med på lange skiturer, har enkelte ganger følt at formen har vært unormalt dårlig. Enkelte morgener har man nærmest sjanglet seg frem. I ettertid er det lett å se at det kan ha vært resultat av forhøyet kullosnivå i blodet, sier han.

Merete Vevelstad tror kullosforgiftning er et underkommunisert problem og er opptatt av at det er enkelt å forebygge, bare man vet om det.

– Det handler rett og slett om å sørge for god utlufting og lufttilførsel ved enhver bruk av brennere, aggregater, forbrenningsmotorer og vedfyring. Dersom brennere absolutt må brukes i et telt, må man alltid sørge for svært god lufting.

Kjeler med varmevekslerribber gir effektiv og rask koking, men kan for enkelte brennere resultere i ti ganger så stort kullosutslipp som en tradisjonell, flatbunnet kjele.

Kullos har ikke vært høyt prioritert

Bjørn Sekkesæter har også fått et helt annet forhold til kullosforgiftning nå. Han innrømmer kullos var en problemstilling som tidligere ikke hadde stått så høyt på agendaen.

– Jeg hadde vært ti år i Forsvaret og krysset Grønland fem ganger uten tydelige kullosrelaterte problemer.

I dag er temaet en viktig del av forberedelser, informasjon og rutiner når han tar med folk på langtur. De har byttet til et større telt med bedre utlufting, og de bruker bare kjeler med vanlig, flat bunn til snøsmelting. Og under forberedelsene fokuserer de på hvor alvorlig kullosforgiftning er. Alle turdeltagere skal kjenne instruksen for fyring i teltet og mulige feil man kan gjøre med brenneren.

– Dessuten skal man kjenne symptomene på kullosforgiftning, understreker Sekkesæter.

Kullos kan også dannes under fyring med ved. Sørg for tilstrekkelig lufting når du bor i lavvo.

Noen har med seg kullosmåler med alarm på telttur. Det sluttet Sekkesæter og Bergans Adventures med for noen år siden.

– Vi vil ikke at en CO-måler, som kanskje ikke fungerer optimalt i et kaldt og fuktig miljø, skal bli en sovepute. Vi mener det er viktigere å være skjerpet og ha gode instrukser for primusbruk i teltet som faktisk blir etterlevet.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!

Les mer om

  1. Uteskolen
  2. Aktiv
  3. Telt
  4. Gass