Den eneste gangen den avtroppende styrelederen i Norsk PEN virkelig trodde han skulle dø, var da han hoppet i Holmenkollen – dagen etter en fuktig fest.
Ifølge skiltet ved porten er eiendommen videoovervåket. Han har bodd her siden han var barn, flyttet ut og inn igjen flere ganger.
Her – i det brune trehuset i Dagaliveien – har livet tatt vendinger som har satt større avtrykk enn kulene som traff ham på gårdsplassen 11. oktober 1993.
Les hele saken med abonnement