- En fallitterklæring

En samlet opposisjon reagerer kraftig på at Regjeringen vil legge ned Forskningsfondet.

– Dette er den endelige fallitterklæringen for Regjeringens vilje til å satse på forskning. Uten forskningsfondet får vi ikke den forutsigbarheten og stabiliteten som er nødvendig, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Hun er opprørt over at Regjeringen i morgendagens statsbudsjettfremlegg vil foreslå å legge ned hele Fondet for forskning og nyskapning («Forskningsfondet»), slik Aftenposten skrev i dagens avis.

Rentenivået styrer

Forskningsfondet er nå på 80 milliarder kroner, et beløp samlet opp gjennom innskudd siden etableringen i 1999. Avkastningen utgjør 16 prosent av de offentlige forskningsmidlene, og formålet har vært å styrke kvaliteten på norsk forskning, skape langsiktighet og øke muligheten for satsinger på tvers av ulike sektorer innen norsk forskning.Men renten på innskuddene i fondet settes på nytt hvert tiende år, og dagens rentenivå vil føre til langt lavere avkastning til forskning i fremtiden.

— Det er en innebygget svakhet. Det var helt nødvendig å gjøre noe med strukturen. Renten er omtrent halvert i forhold til for ti år siden, forklarte forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i dagens avis.Nå føres hele fondskapitalen tilbake til statskassen, mens Regjeringen i statsbudsjettet legger frem en ny modell for forskningsfinansiering i statsbudsjettet.

Kan takke seg selv

Venstre-leder Trine Skei Grande mener imidlertid at Regjeringen kan takke seg selv for at avkastningen fra fondet ville bli lavere i årene som kommer, fordi de ikke har satt av nok penger til fondet fra år til år.

– Regjeringen har ikke prioritert Forskningsfondet noe år, mener hun, og viser til at innskuddet i fondet ved forrige statsbudsjett var på 3 milliarder kroner. Årene i forkant har innskuddene ligget på 5–6 milliarder.

– Til sammenligning foreslo Venstre å øke forskningsfondet med 70 milliarder kroner i år. Da ville avkastningen vært høy nok. Isteden velger Regjeringen nå å legge ned fondet, et symbol på hvordan denne regjeringen over tid ikke har prioritert forskning, sier Skei Grande.

— Trist dag

Kristelig Folkepartis (KrF) Jon Lilletun var forskningsminister da fondet ble opprettet i 1999. Nå reagerer KrF-leder Knut Arild Hareide sterkt på hvordan den rødgrønne regjeringen har håndtert det videre.

– Lilletuns tankegang var å skape langsiktighet i forskningsbevilgningene, slik at et så viktig område ikke ble avhengig av årlige budsjettbevilgninger. Dette er en trist dag for forskningen i Norge, sier Hareide.– Hvordan mener du Regjeringen skulle løst problemet med lavere avkastning når renten synker?

– For det første skulle de ikke ha begynt å bruke penger på formål fondet overhodet ikke var tenkt til, som den norske kontingenten til EUs forskningsprogrammer (Ca. 20 prosent av avkastningen går i dag til EU-kontingent, journ.anm.). I tillegg kunne de løst dette veldig enkelt ved å øke forskningsfondet, istedenfor å ta bort hele virkemiddelet, sier Hareide.

Statsråd Tora Aasland påpekte i dagens avis at Regjeringen måtte ha puttet 29 milliarder kroner ekstra i fondet for å opprettholde dagens avkastning, og at problemet ville fortsatt i kommende år med lavt rentenivå. Derfor mener hun det var nødvendig å ta andre grep for å sikre nivået på forskningsbevilgningene fremover.

– Usikkerhet

Høyres Jan Tore Sanner mener likevel Regjeringen har valgt den dårligste måten å løse problemet med lavt

rentenivå på.

– Dette skaper usikkerhet om regjeringens vilje til å satse på forskning i det hele tatt, sier Sanner.

Fremskrittspartiets Tord Lien mener også at kapitalen i fondet burde vært økt nok til å kompensere for lavt rentenivå. Han kaller nedleggingen en skandale.

– Dette er et forskningspolitisk paradigmeskifte. For det første vil den politiske uavhengigheten i norsk forskning svekkes. For det andre vil Forskningsrådets mulighet til å forplikte seg til langsiktige forskningsprosjekter svekkes. Forskningsfinansiering på 12 måneders basis er veldig langt unna optimalt, sier Lien, nestleder i kirke-, utdannings— og forskningskomiteen på Stortinget.

Forskningsrådet ventet endring

Rundt 60 prosent av Forskningsfondets avkastning er gått til å finansiere ulike tiltak i regi av Norges Forskningsråd. Direktør Arvid Hallén er først og fremst glad for at Regjeringen nå har tatt grep for å hindre at forskningsbevilgningene går ned med 650 millioner kroner de neste to årene.– Det ville vært umulig. Vi mente problemet måtte løses. Fondet var konstruert slik at det ville gi omfattende inntektssvikt i årene som kommer, og vi var innstilt på at det måtte skje vesentlige endringer, sier Hallén, som nå avventer hvilke grep statsråden vil ta for å ivareta de hensyn fondet skulle sikre.

– Det gjelder forutsigbarheten og langsiktigheten, og muligheten til å prioritere formål på tvers av de ulike sektorene i norsk forskning. Det vil være skadelig om disse hensynene nå blir lagt til side, sier Hallén.

Statsråd Tora Aasland har varslet tiltak for å sikre fortsatt langsiktighet, men disse konkretiseres først i morgendagens forslag til statsbudsjett.

Fagforeninger protesterer

Fagforeningene Forskerforbundet, Unio, Negotia og Tekna har alle stilt seg kritisk til omleggingen. Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet, mener det beste ville være å styrke fondet.

– Dette hadde samtidig gitt en solid og nødvendig vekst i forskningsbevilgningene når økonomien tar seg opp igjen, slik at Norge kunne nærmet seg forskningsnivået i Danmark og Sverige. Alternativt kunne Regjeringen videreført fondet på dagens nivå og kompensert den manglende avkastningen med årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette hadde gitt mye større forutsigbarhet enn å avvikle hele fondet, sier Hodne til Forskerforum.no.

.