Nyhetsstudio: Siste nytt

  • Festet innlegg

    Store problemer med kortbetaling i Sbanken

    26. mars 2024
    Mina NĂŠrland
    Store problemer med kortbetaling i Sbanken

    Siste: Tidligere i dag var det problemer med Vipps for Sbanken-kunder. Dette er nÄ lÞst, melder Sbanken/DNB.

    Kunder i Sbanken har tirsdag ettermiddag og kveld problemer med Ă„ betale med debetkort.

    Problemet gjelder nÄr kortene brukes pÄ Visa-terminaler, sier kommunikasjonsrÄdgiver Julia Norberg i Sbanken/DNB.

    – Kortene skal virke pĂ„ bankaxept-lĂžsninger, sier hun.

    Sbanken jobber med Ä lÞse problemet, men Norberg kan ikke si nÄr det vil vÊre i orden.

    Norberg rÄder kunder som har kredittkort til Ä bruke disse. Hun har ikke et rÄd til kunder som ikke har slike kort.

    Uten Vipps

    Vipps var ogsÄ borte i et par timer, men er nÄ tilgjengelig igjen.

    Problemet har oppstÄtt i forbindelse med at Sbanken migrerer kundene sine. Sbanken holder i disse dager den gamle appen stengt i flere dager, fÞr kundene skal overfÞres til ny app. Nettbanken til Sbanken er nÄ stengt for godt.

    Dette har skapt stor frustrasjon blant kunder.

    Endringene er kommet etter at DNB kjĂžpte Sbanken.

    Slik sÄ appen til Sbanken ut tirsdag.
    Slik sÄ appen til Sbanken ut tirsdag. Foto: skjermdump
Vis kun de viktigste
  • Nyhetsstudioets siste post

    Nyhetsstudioets siste post

    Fra snÞvÊr i Tvedestrand til regimeendringer i Mali: Aftenpostens nyhetsstudio har i Ärevis blitt et hjem for smÄ og store nyheter og samfunnsendringer. Det har vÊrt en slags sanntidskladdebok for det som senere blir omtalt som historiens gang. NÄ blir ogsÄ nyhetsstudioet en del av denne historien. Fra i dag vil den lÞpende nyhetsdekningen vÄr bli basert pÄ enkeltartikler som oppdateres fortlÞpende av Aftenpostens nyhetsdesk. Vi skal fortsatt melde om bÄde snÞvÊr og regimeendringer, men det skjer nÄ i en litt annerledes drakt. Takk for fÞlget her inne - fra nÄ av finner du oss pÄ ap.no!

    Hilsen alle oss pÄ nyhetsdesken i Aftenposten

  • StĂžre: HĂ„per USA holder fast pĂ„ viktige prinsipper

    Statsminister Jonas Gahr StĂžre (Ap) i TrĂžndelag.
    Statsminister Jonas Gahr StĂžre (Ap) i TrĂžndelag. Foto: Jan Langhaug / NTB
    StÞre: HÄper USA holder fast pÄ viktige prinsipper

    USA og Russland holder nÄ mÞte i Saudi-Arabia om en fredslÞsning for Ukraina. Statsminister Jonas Gahr StÞre hÄper USA holder fast ved grunnleggende prinsipper.

    – Jeg hĂ„per USA her holder fast ved viktige prinsipper og ikke begynner Ă„ skli pĂ„ det. Ukraina skal komme ut av krigen som et selvstendig land, med territoriell integritet og med sikkerhet for at landet kan videreutvikle seg som et demokrati, sier Jonas Gahr StĂžre (Ap) til NTB.

    – Alle sikkerhetsordninger og garantier mĂ„ basere seg pĂ„ at det ligger fast. En troverdig sikkerhetsgaranti for Ukraina mĂ„ ha tydelig europeisk medvirkning, men ogsĂ„ amerikansk medvirkning, sier han.

    StĂžre kaller Russlands utenriksminister Sergej Lavrov for en diplomatisk ringrev.

    – Han er en jeg har brukt store deler av mitt liv Ă„ forhandle med. Han mĂžter en helt ny amerikanske utenriksminister. Mitt inntrykk er at det skal etableres kontakt, ikke bare om Ukraina, men hvordan Russland-USA-relasjonen skal virke videre, sier StĂžre.

  • – Over 200 drept i angrep fra paramilitĂŠre sĂžr i Sudan

    – Over 200 drept i angrep fra paramilitére sþr i Sudan

    Den sudanske RSF-militsen har pÄ tre dager drept over 200 mennesker, blant dem kvinner og barn, i angrep mot landsbyer sÞr i Sudan, ifÞlge en advokatgruppe.

    Angrepene skjedde i delstaten Hvitnilen, ifĂžlge Emergency Lawyers, en gruppe som dokumenterer overgrep i krigen som raser mellom hĂŠren og den paramilitĂŠre RSF-styrken i Sudan.

    RSF «angrep ubevÊpnede sivile i omrÄder uten noen militÊr tilstedevÊrelse», ifÞlge advokatgruppen. Militssoldatene anklages videre for Ä ha gjennomfÞrt «henrettelser, bortfÞringer og plyndring av eiendom».

    Sudan har vĂŠrt i krig siden april 2023, da det brĂžt ut kamper mellom regjeringshĂŠren og den paramilitĂŠre RSF-militsen, som tidligere var alliert med militĂŠrjuntaen som styrer landet.

    Krigen har siden kostet titusenvis av liv og resultert i verdens stĂžrste flyktningkatastrofe.

  • Forsvarssjefen: – Vi skal vĂŠre bekymret, men ikke redde

    Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er tydelig pÄ at det er grunn til Ä vÊre bekymret for det som skjer i verden.
    Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er tydelig pÄ at det er grunn til Ä vÊre bekymret for det som skjer i verden. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
    Forsvarssjefen: – Vi skal vére bekymret, men ikke redde

    DÄrlige Þkonomiske rammer, en mer usikker verden under Trump og en pÄgÄende eldrebÞlge er blant utfordringene som det pekes pÄ i FFIs rÄd til forsvarsledelsen.

    I Ă„rets forsvarsanalyse er det gjort et stĂžrre poeng ut av de utilstrekkelige Ăžkonomiske rammene for utviklingen av Forsvaret. Den nye langtidsplanen for Forsvaret frem mot 2036 ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor, men det er ikke nok penger til Ă„ gjennomfĂžre tiltakene – og kostnadene vil Ăžke.

    Kostnadene overstiger rammene med totalt 78 milliarder kroner, eller rundt 6 milliarder kroner hvert Är, ifÞlge Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) beregninger.

    – Forsvarsbudsjettet er blitt doblet de siste Ă„rene, og det er jo fordi det er helt nĂždvendig. Det er ikke noe nytt det FFI kommer med, men det er et veldig godt rĂ„d, en pĂ„minnelse om fĂžrst og fremst Ă„ fylle opp de lagrene vi trenger, og ha utholdenhet og beredskap i vĂ„rt forsvar, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NRK.

    teaser
    18. februar
    FFI avskriver ikke USA som Norges viktigste allierte
  • Tyrkia: 282 pĂ„grepet – anklaget for bĂ„nd til PKK

    Tyrkia: 282 pĂ„grepet – anklaget for bĂ„nd til PKK

    282 mistenkte er pÄgrepet i en landsomfattende politiaksjon mot det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK i Tyrkia, opplyser innenriksministeren.

    Blant de pÄgrepne er journalister, politikere og akademikere, skriver nyhetsbyrÄet Reuters.

  • Oljefondet investerer fortsatt i atomvĂ„penindustrien

    Oljefondet investerer fortsatt i atomvÄpenindustrien

    Oljefondet har investeringer i sju selskaper som i en rapport trekkes fram som involvert i produksjonen av atomvÄpen, ifÞlge organisasjonen Ican.

    IfĂžlge Ican er den samlede summen av investeringene 43,5 milliarder norske kroner.

  • Rekordmange kirkebryllup pĂ„ valentinsdagen

    Flere kirker arrangerte drop-in-bryllup pĂ„ valentinsdagen, og rekordmange benyttet seg av tilbudet. Ett av parene var Annette Varaas og Viljar Alain Skylstad, som giftet seg i Ås kirke. Sogneprest Tom Egil Nordengen vigslet paret.
    Flere kirker arrangerte drop-in-bryllup pĂ„ valentinsdagen, og rekordmange benyttet seg av tilbudet. Ett av parene var Annette Varaas og Viljar Alain Skylstad, som giftet seg i Ås kirke. Sogneprest Tom Egil Nordengen vigslet paret. Foto: Terje Pedersen / NTB
    Rekordmange kirkebryllup pÄ valentinsdagen

    Minst 277 par giftet seg i Den norske kirke pÄ valentinsdagen 14. februar. Det er ny rekord og en firedobling fra samme dag i fjor.

    Det viser en forelĂžpig opptelling fra Kirken.

    Kirker landet rundt holdt sÄkalte drop-in-bryllup, som er en enklere bryllupsseremoni.

    – Drop-in-bryllup er en litt enklere mĂ„te Ă„ gifte seg pĂ„, men som har det aller viktigste i fokus – nemlig lĂžftet mellom to mennesker og Guds velsignelse over ekteskapet deres, sier leder Harald Hegstad i KirkerĂ„det.

    Fordelt pĂ„ fylkene ble flest par – 65 – viet i Akershus, etterfulgt av Vestland (47) og Oslo (41). Blant kirkene hadde Birkeland i Bergen og Heimdal i Trondheim hadde flest vielser, med 13 par i hver.

  • FN: TrĂ„lere, ikke sabotasje, bak de fleste kabelbrudd

    Et svensk kystvaktskip i nÊrheten av lasteskipet Vezhen etter et kabelbrudd i ØstersjÞen i slutten av januar.
    Et svensk kystvaktskip i nÊrheten av lasteskipet Vezhen etter et kabelbrudd i ØstersjÞen i slutten av januar. Foto: Johan Nilsson / TT via AP / NTB
    FN: TrÄlere, ikke sabotasje, bak de fleste kabelbrudd

    Skader pÄ undersjÞiske kabler i ØstersjÞen har gang pÄ gang fÞrt til mistanke om sabotasje. Men ifÞlge FN er fisketrÄlere Ärsaken i de langt fleste tilfellene.

    Kabelbruddene i ØstersjÞen har fÄtt stor oppmerksomhet. Mistanken har raskt blitt rettet mot Russland, og muligheten for at kablene er kuttet med vilje i det som gjerne blir kalt «hybrid krigfÞring».

    Men kabelbruddene er langt fra de eneste i verden. IfĂžlge International Cable Protection Committee (ICPC) er det i snitt 150–200 driftsstans pr. Ă„r over hele verden, eller rundt tre hendelser i uken.

    Og ifÞlge Tomas Lamanauskas, nestleder i FN-organisasjonen International Telecommunications Union (ITU), skyldes 80 prosent av skadene fisketrÄlere og ankere.

    I tillegg kan de bli skadet av naturhendelser, samt bli Þdelagt pÄ grunn av slitasje og mangler.

    Ettersom slike undersjÞiske kabler er blitt stadig viktigere, fÄr hver enkelt hendelse mer oppmerksomhet, mener Lamanauskas.

Tips oss