Eksperimentell festival i Domkirken

All Ears festivalen åpner med bredt og kreativt anslag.

All Ears festivalens fremste kvalitet handler om hvordan den er drevet. Det årlige firedagers arrangementet i Oslo organiseres av musikere som brenner for den improviserte musikken. Jon Rune Strøm, Guro Moe og Paal Nilssen-Love leder festivalen.

I de 14 årene den har eksistert, har jeg alltid latt meg overraske. Måten man kombinerer ukjente, gjerne unge navn med garvede perleutøvere fra den eksperimentelle scenen, skaper en egen energi og avler skimrende januarøyeblikk. Det kontaktnettet som benyttes og den åpenbart gode teften arrangørene har, gir variasjon og høyt nivå på musikken.

Etterklang

Årets åpningskonsert i Oslo Domkirke kan illustrere poenget mitt. Den norske trompetisten Eivind Lønning, særlig kjent fra Streifenjunko og Christian Wallumrød Ensemble, blir presenterti duo med perkusjonisten Enrico Malatesta, en aktiv utøver på den nye italienske, elektroakustiske scenen.

Kirkerommet blir en viktig faktor i uttrykket deres. Musikerne allierer seg med den lange etterklangen og kan la musikken puste rolig. Kneppene fra Lønning og vibrasjonene fra Malatesta tydeliggjøres, samtidig som de mykner under den høye hvelvingen.

Musikernes arsenal av spilleteknikker gir stor variasjon og nyanserikdom i de lange strekkene. Det er stillferdigheten som rår, men den brytes opp av rå og metallisk trompettone. Siget av skiftende lyd har en friskhet man trenger levende improvisatorer for å stelle i stand. Inntrykket er helstøpt og sterkt.

Sekkepipe

Kveldens helt unike innslag står sekkepipespiller Erwan Keravek for. Han beveger seg frem og tilbake foran alteret og utgjør et helt lite orkester. Nå forstår jeg hvorfor Van Morrisson en gang sa at sekkepipen er det eneste instrumentet som kan konkurrere med gitarens kraft!Keravek har erfaring både fra tradisjonell og eksperimentell musikk, og denne bakgrunnen er nedfelt i det han skaper. Melodibrokker tilriver seg plass i det insisterende, og de lange linjene han spiller ut, bærer selvsagt dette særegne instrumentets merke. Jeg har knapt hørt noe lignende, og det i seg selv gir Keraveks opptreden en fascinerende tyngde. Dette er øyeblikkets musikk som krever at en kommer den fordomsfritt i møte.

Lekende kraft

Avslutningsvis er det kirkens eget instrument som står i fokus. Organist Nils Henrik Asheim spiller med en samtidsglød som er godt dokumentert på mange av de innspillingene han har utgitt. Uttrykket hans har mer av draug og tusse i seg, enn hellig ånd. Det er en opptreden fylt av lyrisk og lekende kraft. Orgelets velde og pipenes bønn blir satt i bevegelse. Nils Henrik Asheim fabulerer med en mesters innlevelse og varierer linjer og avsnitt med overbevisning. Han setter punktum etter å ha gitt oss en hel liten reise.

Det videre programmet for All Ears festivalen lover mye godt i spennet mellom støy og akustisk velvære. Watts/Weston/Lash/Day vil antagelig holde liv i den britiske gammelavantgarden, Incapacitants vil garantert komme uten nåde ogSpunk skal feire 20-årsdagen på søndag. Personlig gleder jeg meg mest til å høre Sunn O))) gitaristen Stephen O´Malley sammen med trommeslager Steve Noble på lørdag.

Les også: