Pride: Avlysning uten avklaring

Solidaritetsmarkeringen ble avlyst. Hva betyr det at statsministeren og justisministeren sier at de stilte seg bak beslutningen om å overprøve Oslo politidistrikt og anbefale avlysningen?

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) redegjorde nylig for Stortinget om 25. juni-utvalgets rapport. Her kommenterte hun avlysningen av solidaritetsmarkeringen i Oslo 27. juni 2022.

Mehl ga uttrykk for at hun og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) støttet beslutningen om å anbefale avlysning av markeringen. Hun kommenterte ikke at denne beslutningen overprøvde Oslo politidistrikts vurderinger.

Beslutningen om dette ser ut til å ha blitt tatt av politidirektør Benedicte Bjørnland under et møte i regjeringens sikkerhetsutvalg, der Mehl og Støre er faste medlemmer.

I lys av reglene for politiets virksomhet er det behov for å avklare hva det betyr at Mehl og Støre stilte seg bak beslutningen om å overprøve Oslo politidistrikt.

Overprøvde politidistriktet

Bakgrunnen for solidaritetsmarkeringen var at den skeive bevegelsen hadde et behov for å samles etter angrepet natt til 25. juni.

Bare timer før markeringen skulle gjennomføres, anbefalte politiet at den ikke ble gjennomført.

Først så det ut til at det var Oslo politidistrikt som sto bak anbefalingen om å avlyse.

I 25. juni-utvalgets rapport er det imidlertid kommet frem at politidistriktet hadde vurdert at arrangementet kunne gjennomføres.

Det var politidirektøren som besluttet å overprøve politidistriktet.

I redegjørelsen for Stortinget uttalte Mehl nå om beslutningen at «statsministeren ... og jeg stilte oss bak – og fortsatt stiller oss bak».

To grunnleggende svakheter

Av 25. juni-utvalgets rapport fremgår det at politidirektøren besluttet å anbefale avlysning basert på informasjon om trusselsituasjonen som ble gitt i møtet i regjeringens sikkerhetsutvalg.

Videre fremgår det at det var to grunnleggende svakheter i prosessen fra denne informasjonen ble gitt og frem til beslutningen ble fattet.

For det første oppfattet politidirektøren informasjonen som ny. Politidirektøren hadde imidlertid ikke satt seg inn i hvilken informasjon Oslo politidistrikt satt med.

Av utvalgsrapporten fremgår det at hovedelementene i den informasjonen politidirektøren oppfattet som ny, allerede var kjent for politidistriktet.

For det andre traff politidirektøren beslutningen om at arrangementet skulle anbefales avlyst uten å drøfte med Oslo politidistrikt hvilke ytterlige sikkerhetstiltak politiet kunne ha satt inn, eller hvilke trusler det allerede var planlagt sikkerhetstiltak mot.

Sjef for eget distrikt

Justis- og beredskapsministeren har det konstitusjonelle ansvaret for politiet i Norge. Etter politiloven er imidlertid politimesteren sjef for eget distrikt. Grunnen til dette er at politiet skal løse sine oppdrag basert på en best mulig forståelse av den konkrete situasjonen politiet står i lokalt.

Ved gjennomføring av arrangementer på offentlig sted skal politidistriktene foreta selvstendige vurderinger og avveininger av trusselsituasjonen, sikkerhetstiltak og behovet for å sikre ytrings- og forsamlingsfriheten.

Oslo politidistrikt er godt rustet og trent til å foreta slike vurderinger, også under ekstraordinære hendelser.

Siden politidistriktene har ansvar for operative vurderinger lokalt, er det en høy terskel for at politidirektøren kan gi instrukser om hvordan disse vurderingene skal gjøres.

Dette ble også påpekt i oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport, da politidirektoratets operative rolle ble vurdert.

Ved Stortingets behandling i 2016 uttalte flertallet i justiskomiteen at «Politidirektoratet skal ikke kunne overta og overprøve politidistriktenes operative arbeid».

Politimesteren ble i realiteten instruert

Det er bare i helt spesielle tilfeller at direktoratet kan instruere politidistriktene i deres operative arbeid.

Skjer det, er det en forutsetning at politidirektøren setter seg inn i de lokale forholdene før instrukser blir gitt.

Til tross for dette ble altså politimesteren i Oslo i realiteten instruert om å anbefale en avlysning av en markering som hadde stor betydning for mange mennesker i en sårbar situasjon.

Det skjedde uten at politidirektøren hadde satt seg inn i politidistriktets vurdering av trusselsituasjonen, hvilke ytterligere sikkerhetstiltak som kunne iverksettes, eller hvilke trusler det var planlagt sikkerhetstiltak mot.

Overta og overprøve under neste krise?

Er det dette statsministeren og justis- og beredskapsministeren stilte seg bak – og fortsatt stiller seg bak?

Mener de at politidirektøren under neste krise også skal kunne overta og overprøve politidistriktenes operative arbeid, uten å måtte sette seg inn i politidistriktenes situasjonsforståelse og operative vurderinger?

Spørsmålene er viktige og henger i luften etter Mehls redegjørelse.

Når saken nå går videre til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, bør det kanskje etterlyses en avklaring. Før neste krise kommer.

Pia Therese Jansen ledet 25. juni-utvalget, mens Christoffer Conrad Eriksen, Jacob Ravndal og Christina Rolfheim-Bye var blant utvalgsmedlemmene.