Tyskland: Den hjerteløse overlæreren?

Krisen i Hellas har forandret bildet av Tyskland. Det handler om mer enn gamle fordommer.

Tyskerne er selvtilfredse besserwissere, uten hjerter og med kalde, kalkulerende hjerner. Sin store makt i Europa bruker de til å ydmyke et desperat folk. Kansler Angela Merkel og finansminister Wolfgang Schäuble hevner seg på opprørske grekere.

Slike meninger florerer i Europa, også kombinert med motbydelige nazisammenligninger. Samtidig har en rekke seriøse kommentatorer og økonomer kommet med mer velbegrunnet kritikk. Motbøren har gjort inntrykk i Tyskland. Særlig har de flere hundre tusen twittermeldingene med hashtaggen #thisisacoup (dette er et kupp) blitt mye omtalt.

Kritikken gjør inntrykk

Tyskere er følsomme for hvordan utenverdenen omtaler dem. Kritikken utenfra preget også fredagens debatt i Forbundsdagen: Avstemningen om regjeringen mandat til å forhandle videre om Hellas-avtalen handlet i høy grad om deres rolle i Europa. Representanter fra alle partier understreket at de har Europas beste som begrunnelse for nettopp sitt standpunkt, noe som neppe kunne skjedd i noe annet parlament.

Europatanken kan knapt overvurderes som drivkraft i tysk etterkrigspolitikk. Slik er det fortsatt, men Hellaskrisen tydeliggjør at noe er blitt annerledes. – Tiden da Tyskland betalte hva som helst for å være med i det gode selskap er forbi, skriver en kommentator i Süddeutsche Zeitung. I de ti årene Angela Merkel har sittet ved makten er Tyskland blitt mer som andre land, med egne nasjonale interesser. Endringen er langsom og skyldes nok mindre en bevisst politikk fra Merkel og mer at det stadig blir lenger siden annen verdenskrig og den tyske gjenforeningen i 1990.

Tysklands brutale ansikt

Det er ikke lenge siden det ville vært helt utenkelig at en tysk regjering skulle snakke høyt om Grexit. At et land forlater eurosonen ville blitt det første skritt bakover for et EU som bare er blitt større og tettere. Grexit-talsmannen Schäuble sees av mange som Tysklands nye, mer brutale ansikt, sier tysklandskjenneren Hans Kundnani til The New York Times. Kundnani tror vi vil se et mer tysk Europa og et hardere EU fremover.

Likevel er Schäubles motivasjon europeisk mer enn nasjonal. Han mener at å følge vedtatte spilleregler til punkt og prikke tjener EU best. Tilliten til regler ligger forankret i den tyske folkesjelen og er ikke minst en lærdom etter krigen. Solide institusjoner skulle hindre muligheten for et nytt diktatur. Finansministeren er dessuten en større føderalist enn Merkel. Hellas-krisen har fått frem uenigheten mellom disse to og ikke minst mellom Schäuble og den sosialdemokratiske visekansleren Sigmar Gabriel.

Merkel har også strevd med sine egne kristeligdemokrater. 60 fra CDU/CSU stemte mot mandatet i Forbundsdagen (vedtatt med 439 mot 119 stemmer, 40 avholdende). At regjeringens retorikk har vært rettet mot høyresiden i eget parti, men er hørt av hele Europa, har bidratt til inntrykket av et Tyskland i forandring. En gammel tungvekter som filosofen Jürgen Habermas sa tilThe Guardian at Merkel har spilt bort det gode ryktet tidligere generasjoner har bygget opp.

Støtte østfra

Tyskland understreker alltid at i EU teller hvert lands stemme og de har slett ikke kjørt noe sololøp i Hellas-spørsmålet. Særlig er støtten fra østeuropeiske stater sterk. I enkelte land her er levestandarden lavere enn i Hellas, de har lidd seg gjennom harde reformer, arbeidsledighet og fattigdom uten å se tilsvarende solidaritetsbølger som Hellas nå skaper.

Samtidig er forståelsen for grekernes desperate ønske om å forbli i eurosonen og EU ganske sikkert størst i andre tidligere diktaturer. Det finnes nemlig verre ting enn økonomiske kutt: Å bli overlatt til seg selv, uten et EU som ses som en garanti for demokrati, mot korrupsjon og en buffer for hva deres egne politikere kan finne på. En hovedgrunn til at den greske statsministeren Tspiras har så stor støtte er at han tross politisk amatørskap anses som ærlig og ukorrupt.

Vil ikke lede

Prosessen rundt Hellas tydeliggjør kjente svakheter i eurosonen og EU-systemet. Erkjennelsen av at avtalen med Hellas ikke tjener hensikten når stadig fler. Kanskje er det slik en annen tysker, europakjenneren Ulrike Guérot, nylig hevdet: EU er blitt et slags monster ute av stand til å vedta seg frem til det Europa folk ønsker å leve i.

Når Hellas-krisen roer seg står større oppgaver i kø. Presset fra Russland og krigen i Ukraina, flyktningkatastrofen i Middelhavet og demokratiunderskuddet som stadig svekker legitimiteten. Uoverkommelig? Tja. EU er tross alt nærmest er en sammenhengende krisehistorie. Tyskland er alltid nøkkelen til hva som skjer videre. Der viser de første meningsmålingene at populære Angela Merkel igjen er kommet uskadet gjennom en konflikt. Flertallet av velgere fra alle partier synes hun har gjort en god jobb.

@ingridbrekke