Når naturen løper løpsk

Det sørlige Asias strender og havet utenfor er blant de mest ressursrike områder i verden. Men også blant de mest sårbare. Flodbølger er ikke den eneste trusselen.

"Egentlig liker jeg ikke badestrender. Men jeg innrømmer at jeg falt for denne. Den var bueformet og hvit som sukker, passe varm i substansen, og vinden som blåste fra havet, føltes som et frieri", uttalte William Somerset Maugham til Bangkok-avisen The Kingdom en høstdag i 1926. Tre dager til ende satt den store forfatteren under en palme "i den overmåte skjønne Siambukten", med vid utsikt til et stort, turkisfarget hav. Nå og da falt han i søvn, for bølgenes rytmiske brus virket søvndyssende, "hodet bare la seg på skakke, viljeløst, jeg kunne ikke gjøre noe fra eller til". Ja, slik er det å møte havet på sitt beste.

Umulig å beskytte seg

1. juledag møtte millioner av mennesker havet på sitt verste. Siden tidenes morgen har asiatene opplevd monsuner, sykloner, tyfoner og tornadoer; de hører årsrytmen til og kommer tilbake, gang på gang. Til en viss grad er det mulig å beskytte seg mot dem. Men den flodbølgen som ble utløst av jordskjelvet i havet utenfor Sumatra, sto ikke skrevet på noe skjema. Den bare kom. Med et brøl rullet tsunamien over havstrekninger på opptil 600 mil. Å beskytte seg mot slikt er umulig, for store deler av fastlands-Asia møter havet på den mykeste av alle måter, med langgrunne sandstrender hvite som sukker. En av de første vesterlendinger som fortalte om det, var Marco Polo. I 1294, på vei hjem fra Kina, fikk han øye på "Seilan" — på Sri Lanka: "For dere skal vite at dens nordlige del ligger så lavt og flatt at når man nærmer seg med båt i stor sjø, er det umulig å oppdage land før man er helt fremme."To dager etter den store flodbølgen ser det ut til at India, Indonesia og Sri Lanka er hardest rammet. Mens tapstallene stiger, minutt for minutt, time for time, fortsetter de overlevende å lete etter sine kjære i kaoset av gjørme, slam og knust gods. Verdens ledere, alle fra George W. Bush til Kjell Magne Bondevik, har uttrykt sin dypfølte sympati. Men denne gang kan de ikke skylde på Osama bin Laden, Saddam Hussein eller andre onde makter. Det var naturen selv som slo seg vrang, og kanskje vil det gå hundre år eller mer før Asia opplever noe tilsvarende. Makthaverne i de rammede landene går også fri, skjønt den humanitære hjelpeinnsatsen og gjenoppbyggingen vil sette dem på alvorlige prøver. Thailand er naturligvis best rustet. Landet er langt rikere enn India, Indonesia og Sri Lanka, og siden turismen er livsnerven i økonomien, vil regjeringen i Bangkok gjøre alt den kan for å bøte på skadene så fort som mulig. Syv millioner utenlandske turister har solt seg på de thailandske strendene i året vi snart har bak oss, og pengeberget de etterlot, er slett ikke lite. Nå vil verden hjelpe. Både tapstall og andre tegn tilsier at hjelpen først og fremst bør komme inderne, indoneserne og lankeserne til gode. Men ennå aner vi bare konturene av tragedien. På Sumatra leter nå 15 000 soldater og enda flere frivillige etter levende og døde. Øyas vestlige kystlinje er 140 mil lang, og Java noe lenger sør byr på ytterligere 110 mil. Muligens vil det ta dager eller uker å få oversikt over tragediens virkelige omfang.

Andre farer

Asia har flere tusen mil med sandstrender, og siden mennesket søker dit naturen er mest spandabel, har folk flest klumpet seg sammen på de fruktbare stripene som vender mot havet. Slik vil det alltid være, og på talløse menyer fra Japan i nord til Java i sør står det skrevet ris og fisk. Desto viktigere er det å være oppmerksom på de farer som lurer bak palmerekkene, strendene og revene.Nå har flodbølgen gjort sitt. De andre farene? Professor Patrick Nunn, miljøekspert og flittig bidragsyter til One World Magazine, ramser dem opp i tur og orden: global oppvarming, stigende vannstand, avskoging, tiltakende erosjon, overfiske og økende sårbarhet for stormer, sykloner og orkaner. Mest utsatt er de flate, men befolkede atollene i det sørlige Stillehav. Men i deler av Sørøst-Asia er marginene også små. Stigningen i havstanden fører til økt press på korallrevene, som fungerer som buffere mellom havet og menneskene. I Stillehavet kan en markert forverring av miljøet tvinge innbyggerne til å flytte lenger inn på øyene, i verste fall evakuere dem for godt. Politikere og økonomer omtaler Asia og Stillehavet som verdens kommende vekstområde.

Menneskets glemsel

Kanskje får de rett. Men i så fall må mennesket være villig til å samarbeide med naturen, ikke motarbeide den. Som et bevis for at mye kan gå galt samtidig, er tsunamiens reiserute også hjemsøkt av terrorisme og religiøs uro. Hittil i år har 554 menneskeliv gått tapt i voldshandlinger i Thailands tre sørlige provinser, der buddhister og muslimer stikker hverandre i brystet med nyslipte kniver. I Indonesia nådde volden sitt foreløpige klimaks med bombesmellet på Bali for tre år siden; 202 personer ble drept, 209 såret. Og på Sri Lanka har den 21 år lange krigen mellom regjeringen og det tamilske mindretallet krevd mer enn 60 000 drepte. Ingen av konfliktene er løst - flere dårlige nyheter vil komme i 2005.For turistministrene i øst får det være en trøst at mennesket har lett for å glemme. Derfor reiste vi tilbake til Beijing etter massakren i 1989, tilbake til Bali etter eksplosjonen i 2002 og tilbake til Asia etter Sars-epidemien i fjor. Og derfor reiser vi tilbake til badestrendene i Sør- og Øst-Asia. Men de som mistet sine nærmeste, glemmer aldri.