Kommentar

Hvordan miste ettermælet man fortjener som kunstner?

  • Kristin Storrusten
    Kristin Storrusten

Anne-Cath. Vestly i 1991. Foto: Trygve Indrelid

Vær kvinne, kom fra Oslo, lag kunst for barn, og skaff deg en utenlandsk konkurrent.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Anne-Cath. Vestlys bøker selger fortsatt, og det er kommet nye Knerten- og Mormor-filmer. Allerede i 1990 var mer enn to millioner bøker distribuert. Vestly ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og fikk Æres-Brage, for å nevne noe.

Likevel – i fjor hentet Egners arvinger inn 5–6 ganger større royaltyinntekter.

Jeg har hørt Anne-Cath. Vestly omtalt som gammeldags, kjedelig og «ingenting mot Astrid Lindgren» – hvis jeg i det hele tatt hører henne omtalt.

Sånn kan vi ikke ha det. Ja, hun er stor, men hun skulle vært større. Hvorfor er det ikke slik?

Ingen ordentlig biografi

Det er ikke blitt skrevet en skikkelig voksenbiografi over Vestly. Ove Røsbaks biografi over Alf Prøysen er 374 sider lang, Anders Hegers Egner-biografi er på 514 sider.

Vestly skrev selv to små selvbiografier, i 1990 og 2000. De er ikke særlig gode. Deri ligger en av nøklene til å forstå hvorfor Vestly nedvurderes: Hun fortsatte å skrive. Hun har en imponerende lang bibliografi, men bør ikke kanoniseres på bakgrunn av hele.

Likevel: Når hun er god, da er hun god.

På lag med barnet

En vanlig anklage mot Vestly, er at hun idylliserer. De kritikerne har ikke sett at min femåring brøt ut i gråt på bussen.

– Stakkars Lillebror! sa hun.

Vi måtte høre videre sammen. Knerten har lekt lastebilsjåfør, og ble igjen på planet da lastebilen kjørte! Lillebrors eneste håp for å se bestevennen igjen, er at butikkmannen i nabobygda skal gå ut på trappen om fire timer og stanse lastebil og knert.

Østlandsforfatteren

For ti år siden var det planlagt et Vestly-senter på Norsk Folkemuseum, selv om familien helst ønsket seg Bøler. I 2020 skal det faktisk åpnes Vestly-familiepark og -museum.

I Lyngdal.

«Det virker kanskje litt rart, men Anne-Cath. Vestly var hele Norges mormor. Familieparken kunne derfor ligget hvor som helst,» sa prosjektansvarlig Kiersten Kauffman denne måneden.

Tenk om de prøvde dette på kunstnere fra andre steder enn Oslo. «Vi legger Gunnar Staalesens museum i Mo i Rana, for han er faktisk lest og elsket i hele Norge.»

Sammenligningen med Lindgren

Anne-Cath. Vestly har hatt alt å tape på hele tiden å sammenlignes med Astrid Lindgren. De er kvinnelige barnebokforfattere på omtrent samme tid, men skriver tross alt forskjellige bøker.

Der hvor Astrid Lindgren ble ivaretatt av noen av Sveriges beste filmskapere fra 70-tallet og utover, leverte ikke norsk barnefilmindustri det samme. Mormor-filmene fra 70-tallet er tøysete dårlige. I filmkonkurransen vinner Lindgren suverent.

Men jeg kan ikke forstå at fordi Lindgren er genial, skulle det gjøre Vestly noe dårligere. Kan vi ha bare én kvinnelig barnebokforfatter om gangen?

Får i alle fall noen kvadratmeter i Oslo

Oslo har heldigvis ikke kastet Vestly fullstendig over bord. Utenfor Oslos nye hovedbibliotek skal Anne-Cath. Vestlys plass ligge neste år. Der skal jeg stå om 50 år med demoplakaten som krever kanonisering av Maja Lunde og Lisa Aisato.

Selv om de har reddet bokhøsten 2018 alene, vil de nok huskes som voksenforfatter og illustratør, og folk kommer til å si at de synes J.K. Rowling er bedre.

Vel. Denne byen er stor nok for dem alle.

Artikkelforfatter gis ut på Gyldendal, samme forlag som Anne-Cath. Vestly.

Les mer om

  1. Anne-Cath Vestly
  2. Litteratur
  3. Astrid Lindgren

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Åpner familiepark om Anne-Cath Vestlys univers

  2. KULTUR

    Vil ha Anne-Cath. Vestly-senter på Sørli gård i Østmarka

  3. KULTUR

    Bokanmeldelse: 100 år siden Anne-Cath. Vestly ble født. Biografien om henne er elegant.

  4. KOMMENTAR

    I en tid der «politisk korrekt» er blitt et skjellsord, er det ikke lett å være Anne-Cath. Vestly

  5. SID

    Anne-Cath. Vestly endret holdninger blant flere generasjoner

  6. KULTUR

    Scott Maurstad har vært stemmeskuespiller i 25 år. Men kamera er han ikke trygg på.