Aftenposten mener: Sandberg er på rett spor. Men trålrederiene slipper billig
Norge er et høykostland, og det merkes også i fiskeindustrien. Det er vanskelig å regulere seg bort fra dette.
Fiskeriminister Per Sandberg fortjener ros for å forsøke å rydde opp i virvaret av byråkratiske reguleringer i torskefiskeriene. De har ikke oppnådd hovedhensikten: Å bidra til en lønnsom, blomstrende bearbeidingsindustri i Nord-Norge.
Mest talende er utviklingen i filetindustrien. 90 av 100 bedrifter er nedlagt siden 1970.
Likevel er det lett å forstå at Sandbergs forslag blir møtt med protester fra flere hold. Det dreier seg om penger, og det dreier seg om prinsipper.
Trålernes bakvei til ressursene
Historisk har hovedregelen vært at torskekvoter bare kunne tildeles fysiske personer. Retten til å utnytte ressursene i havet ble fordelt på mange fiskere med lokal tilknytning.
Det var et unntak fra dette prinsipppet da trålrederier, gjerne fra Sør-Norge, på et tidspunkt slapp til for å sikre jevnere tilgang på råstoff til industrien på land.
Nå slippes trålrederiene fri.
Det dominerende trålrederiet, Havfisk, eid av Lerøygruppen, vil stå fritt til å legge ned egne landanlegg kjøpt av Kjell Inge Røkke i fjor, når den såkalte aktivitetsplikten opphører.
- Slik ble Lerøy stor i torsk. Røkke solgte for 3,2 milliarder kroner
Det er forståelig at mange blir provosert over at tråleierne nå blir sittende med nærmest evig rett til torskekvoter, men få forpliktelser.
For dette skal trålrederiene betale en kompensasjon på 100 milloner kroner til kystkommuner, samtidig som 20 prosent av deres av andel av torskekvotene skal overføres til kystflåten.
Spørsmålet er om dette er en fair deal. Sandberg kan ha rett når han sier at det juridiske fotarbeidet var slett da trålerrederiene slapp til. De kan dermed ha grunnlovsvern for i hvert fall deler av de kvotene de nå sitter på.
Dette er vanskelige spørsmål, hvor Sandberg bør være lydhør for motforestillinger. Regnestykkene kan dessuten settes opp på flere måter.
- Noen av fiskeriministerens partifeller i nord protesterte alt i fjor. De mener de har hele landsdelen med seg
Dårlig økonomi er vanskelig å regulere bort
Stortingsmeldingen som Regjeringen la frem for knappe to uker siden, forteller om stadig nye reguleringer for å bøte på andre som ikke virket.
Byråkratiet vokste, men det aller meste av fisken ble omsatt utenom dette reguleringsregimet.
Det grunnleggende problemet er at de mange små filetfabrikkene vi tidligere hadde, viste seg for små. Selv en del av de få gjenværende, store anleggene, sliter. Norge er et høykostland, og det merkes også i fiskeindustrien. Det er vanskelig å regulere seg bort fra dette.
Men fisken i havet har verdi, og fiskeindustrien er fortsatt viktig i en del kommuner. Derfor pågår det en interessestrid. Men den bør løses uten å videreføre et byråkratisk reguleringsregime som er gått ut på dato.
